hits
  • Forside
  • Add meg
  • Skottland 2012
  • Viltkamera
  • #HekLaduK
  • 0

    Make jaktfelt great again!

    Jaktfelt, selve symbolet på vinterens overlapping mot våren. Ung og gammel, rutinert og urutinert skyter så sevja i ungskogen bak blinkene spruter.

    Det er vår.

    Innskyting må til. Perfeksjonisme som er relativt overflødig for oss som trives midt på resultatlista og egentlig er med for det sosiale aspektet.
    For det er sosialt

    Det gjelder å ikke ta seg selv så høytidelig. Og bare ha det kjekt. Bare skyte og überlaufe med vafler og brus.

    Easy vs tricky.
    Ravn stående gikk greit. Jerv sittende gikk den veien det ofte går for enkelte. To i vomma.

    Hyen leverte et flott opplegg. Sees neste år !

    3

    Mårfangsten hittil i år.

    Det er alltid knytta stor spenning til fangstsesongen.
    Er det fortsatt mår i terrenget? Og vil den la seg lure i fella?

    Det har vært en værmessig perfekt fangsttilstand i skogen. Snøen meldte sin ankomst tidlig i desember, og her har den blitt værende.

    Normalt er fellene mine åtet med søtsaker, men januar var så kald at jeg spedde på med avskjær av hjort.
    Det gav umiddelbar suksess.

    Etter at den første hannmåren var plukka ut av fella, oppdaga jeg nye mårspor.
    Fella ble spent opp igjen og etter noen dager satt nok en stor hannmår i samme fella.

    Jeg fangster hovedsaklig for pelsverket, og er storfornøyd med to flotte hannmår på over 1,5kg.

    Sesongen er allerede bra !

    0

    20 år som jeger

    🎉20år som jeger🎉

    Jaktsesongen ble avsluttet lille julaften. Jeg sitter og blar i bilder.
    Bildene viser en brøkdel av årets opplevelser i skogen. Mage følelser og opplevelser kan aldri fanges i et bilde.
    Det var en litt spesiell sesong i år.
    Et slags jubileum.
    Jegerprøven min ble avlagt i 1997. Og ja, jeg føler meg egentlig litt gammel, da mange av dagens insta-jegere, huntresser og prostaffere med selfiestick faktisk ble født på 90-tallet 😀

    Jubileumsesongen 2017 har vært innholdsrik og gitt meg opplevelser av høy kvalitet.
    Hjort, samt flere villsvin 🐗 og toppet med debut på rådyr👌

    Det har vært en lang reise, og man får nye perspektiv for hvert år som går.
    Når man er jeger i fra tenårene til slutten av tjueåra er fokuset helt annerledes, nesetippen ofte kort. All inn. Jakt, jakt, jakt. Kun jakt. Lopper i blodet.
    Den gang da. Heldigvis.

    Det skjer noe når man modnes som jeger. Kvalitet, opplevelser og ny kultur og dens impulser står høyere enn antall fellinger og timer i øsende regnvær.
    Du blir mer selektiv i dine avgjørelser, du tenker mer på moral og etikk enn statistikk.
    Tvilen kommer viltet til gode. Det kommer flere muligheter, ja, for det vet du av erfaring.

    Du blir mer opptatt av optimalt jaktutstyr, f.eks optikk og ammunisjon. Du velger det beste, av erfaring, ikke impuls.

    Du har sneket deg inn på flere hundretalls hjort, noen har blitt med hjem, mange har fått en ny sjanse.
    For meg er det viktig å spre erfaring og interesse. Sunn interesse der moral og respekt for viltet kommer først. Dette gjelder både selve jaktutøvelsen og etterpå. Bilder og tekst som viser takknemlighet, fremfor grådighet og likegyldighet.

    Jeg håper å kanskje inspirere unge jegere til å gå de ekstra kilometerne opp i fjellet for å oppleve hva jakt virkelig handler om.
    Jakt handler om et jævla slit, men et vakkert slit, bratte og glatte fjell, våte tunge og seige myrdrag, goretex-føre, svette luer, våte hansker og nydelig viltkjøtt.

    Heldigvis er det nå romjulsfredning og enda lenge til neste høst. Takk og lov.

    Det er nå god tid til å gjøre andre ting. F.eks optimalisere egne ferdigheter. Kanskje trene mot og skyte jaktfelt, trene, og trene enda mer. Både skyteferdigheter og fysisk helse.
    Lange skiturer i fjell og mark. Nyte natur helt uten gevær. Tar gjerne med kamera og lar gevær ligge hjemme.

    Jegerlivet handler om å utforske, vokse og utvikle. Perfeksjonere og lære nye ting.

    Man blir trolig aldri utlært som jeger, da må man i såfall jakte adskillig lengre enn i tjue år ☺

    0

    Villsvinfeber i Koszalin

    Polen, mange tenker på polen som et litt kjedelig, trist og grått land.
    Men særlig lenger unna sannheten går det altså ikke an å komme.

    Polen er det jeg vil kalle et fantastisk land, store landbruksareal , flotte veier, og natur. Og det var naturen, de store eike og bøkeskogene som skulle være rammen rundt denne turen.

    Inni eikeskogene finner vi det jeg uten tvil vil kalle for det tøffeste og mest sjarmerende viltet. Tøff i trynet og lynrask i bevegelsene. 
    Villsvinet.

    To dager med action ventet.
    Og forberedelsene startet for lenge siden med innkjøp av det ultimate allroundkikkertsiktet, Zeiss Victory V8 1.1-8x30 og montering av A-TEC sin nye munningsbrems.
    Riflevalget ble Sako Finnlight i kal .308win , den børsa har jeg faktisk felt en grisestor Keiler med før, den gang i Kroatia.
    Patronene (flertall) var av typen Sako Superhammerhead 150grain.
    Den går styggpresist i min rifle, og har god effekt i villsvinet.

    Slik er ofte utsikten fra en vanlig post på drivjakt i Polen. Det skjer fort, veldig fort. Men det hender at det ikke skjer noe som helst også.

    Nydelige høstfarger, og det var like før grisetoget kom utpå, men de vinklet av rett foran meg. Her var både jeger og munningsbremsen klar for ildgivning. Men måtte nøye oss med å høre grisene.

    Super post, men desverre, postene som er som snytt ut av Villsvinfeberfilmene er ikke nødvendigvis de beste. Men du får følelsen av å være i skikkelig villsvinbiotop.

    Så skjer det, jeg står på århundredets trangeste post, veien er like bred som tre mellomstore villsvin i bredden. Og der kom det to stk überlaüfere i god fart.

    Idet den første grisen bykser inn på veien går skuddet, ladegrepet går på innstinkt, og gris nummer to får skuddet omtrent samtidig som den første når bakken.

    Og da var min første doublé på villsvin et faktum.
    Men det viktigste her er som vanlig at grisene stupte uten å vite hva som skjedde. På drivjakt er det en stor fordel med trening i forkant. Du må kjenne riflen, og den må passe deg perfekt. Samtidig gir skudd rett bak øret knall og fall.

    Etter vekslende vær og actionfylte drev gjorde det godt med innlagt matpause, god suppe med brød, cola og noen dessertkaker som smakte likt alle ihop.

    Det var mye rådyr i terrenget. Geiter og killinger var lov å felle. Jeg hadde aldri skutt rådyr før, så nå var jeg veldig innstilt på å debutere på ny art.  Men for en som ikke er vant til rådyr er det liten forskjell på rågeit og råbukk uten gevir.
    Jeg så et rådyr komme sprettende, justerte opp på 3-4 i forstørrelse, og så ingen antydning til bukketegn.
    Og resten gikk som det gikk.

    Denne turen til Polen vil jeg trolig aldri glemme.

    Takk for turen !

    0

    Høsting av naturen

    Det var en tidlig oktobermorgen. Bukkene brølte i fjellet, vinden kastet, og det var kaldt.

    Jeg fant meg en sitteplass med god sikt oppover, der oppe hadde jeg sett hjorten krysse den utvaska og steinete traktorvegen før.

    Etter en halvtime knekker det i tørrkvist, og det helt i nærheten.
    Et lite dyr med to små spisser kommer rett imot meg på nedsiden av der jeg sitter.

    Idet hjorten må passere ei stor gran hever jeg Sakoen, og rødpunktet i V8'n legges høyt i bogen når hjorten har fronten foran treet.

    En Federal Trophy Copper 150grain i .308win legger hjorten på stedet hvil.

    Slik jeg liker det.

    0

    Norma Ecostrike

    I høst skal jeg prøve ut Norma Ecostrike i 9,3x62 på hjorten.
    Både under culling på innmark og på jakt.
    Jeg pleier som regel ikke å skyte hjort før oktober, men det føltes likevel som om det ikke ville løsne.
    Det blir mørkere, tidligere, enda tidligere. Altfor tidlig.

    Jeg liker best morgen-økter på hjorten, tidsrommet der natt blir til dag. Sløret som letter, det som i halvmørket var levende dansende dyr utpå myra, de blir omgjort til stikkende einebusker igjen.

    Men nå skulle det culles. Eller utføres avskyting som det heter på norsk.

    Da er det innmark rett før mørket låser øyet ditt ute.


    Hjelpemidler: Zeiss V8 4.8-35x60 , GRS SporterVarmint, Zeiss PRF og A-TEC Megahertz+
    Og selvsagt Norma sin Ecostrike i 9,3x62

    Ved hjelp av appen ble riktig avstand justert.

    Og dyrene kom utpå idet mørket senket seg. Mot mørk bakgrunn var det godt med premiumoptikk fra Zeiss. Stedet ligger i en dal med plantefelt som bakgrunn.

    Jeg fant et lite dyr i siktet, lå og vurderte lenge, sjekket bakgrunn, dobbeltsjekket bakgrunn. Justerte forstørrelsen til mellom 15-18x . Kompensatoren var klargjort.

    Rødpunktet hang på bogen. Stødig anlegg med tofot mot mosedekket bakke.

    Skuttet poffet ut, og innslaget fulgte. Dyret falt som en sekk på stedet. Jeg var forbauset over den utrolige effektive dempingen i MegaHertzen. Det var en helt ny demperopplevelse.

    Da var første felling med Ecostrike unnagjort.

    Jeg hadde forventa mer søl da jeg så utgangshullet. Men ble positivt overrasket over hvor snill kula var mot maten. Dette er felles for moderne kuler uten bly.

    Absolutt godkjent!

    0

    Jakten på den svarte fare

    Den er et symbol. Den er et tegn og en veiviser.

    Ingen fugl har like mange myter og sagn knyttet til sin art som den kraftige og effektive ravnen.
    En fremdragende jeger, i lufta er det kun ørna som ruver over.

    Ravnen er knyttet til mange sagn og myter. Den er en sentral del av norsk kultur som strekker seg tilbake til de dager vi hadde skjold, sverd og langskip.
    Nåde den som drepte en ravn. Ulykke ville ham skje. "Dæn som skyder enn ravne vil oplæve at veidelykke vændes"

    Nå har vi lokalt en stor bestand, og faste ravnetrekk. Og med ei strøken og knapt avfyrt Beretta stående ubrukt i våpenskapet ville jeg gi ravnejakta en ørliten sjanse.

    Første turen endte med kråke og ravn Bilde (1) og (2)

    Her brukte jeg 12/70 Tungsten Matrix nr 3, og fikk klokketreff på hold fra 25-35meter.
    Dagene som fulgte resulterte i flere fulltreffere. Bilde (2) og (3)
    Denne gang med Eley VIP Bismuth 12/70. Bismuth er et haglmateriale som har blitt snakket ned i mange år, men er noe av det bedre jeg har brukt.
    Bismuth koster mye mer enn bly, men er miljøvennlig og har god effekt i viltet. Det er de to tingene som er viktigst for meg som jeger.

    Begynte plutselig å hanke inn ravn, jeg var inne i en god og kanskje litt surrealistisk stim. Surrealistisk hovedsaklig fordi jeg kjenner noen som har jakta etter ravn i mange år, laga egen åtebu, eller sittet mange timer i posteringstelt og lagt ned mye arbeid uten å lykkes. Så jeg må ha gjort noe riktig.


    Den heftigste opplevelsen var en pefekt doublé på ravn, med få sekunders mellomrom. De så meg ikke der jeg stod under grantreet og ventet på at de skulle komme seilende på vinden. Det var det siste de gjorde før Bismuth-haglene sendte de rett i bakken. Jeg hadde en fin post mellom grandfeltet der ravnen overnatter, og en åteplass i nærheten. Her kommer ravnen til omtrent samme tid hver dag.

    Da er det viktig å være på rett plass til rett tidspunkt .

     

     

    1 kråke og 6 ravn hittil i høst, and still counting :)

     

     

    0

    Forbannelsen, den store forbannelsen.

    Det måtte jo bare skje igjen. Den store forbannelsen henger der. Den henger som et dystert revnet tåkeslør over lokkejakten.

    Det vil seg bare nesten .....igjen.

    Det har vært en svett natt med grubling og gnag i hodet om hva som gikk galt ...igjen.

    For nye lesere kan jeg kort oppsummere om at mine to siste økter med lokkefløyta har gått rake vegen til en varm plass.

    Etter å ha studert reven på bildet noen ganger, og ved hjelp av  topografiske kart fant jeg den ideelle lokkeplassen. En plass der hogstfelt og gammelt kulturbeite er dominerende.
    Endelig stod vinden riktig, det vil si at den kommer bakfra, akkurat motsatt av jakt på hjortevilt.

    Jeg brukte god tid over myrdragene og fant meg skjul i bunnen av beitet.  På beitet er det kommet litt lauvskog her og der.

    Etter 10 minutter med total stillhet og observasjon begynner jeg lokkingen med PC2-fløyta.

    Ca 10 sekunder med intense angstskrik og vel 2 minutter mellom hver gang.

    Og der, etter tredje omgangen glir reven rett inn på toppen av beitet. Jeg løfter riflen og ser i kikkertsiktet at dette er en velvoksen kar med vakker oransjerød pels og svarte bein. Drømmereven.

    Jeg har den i siktet, den sitter med fronten rett imot, akkurat som på jaktfeltblinken. Rødpunktet ligger midt i bringa på reven.
    Jeg klemmer avtrekkeren.

    Ingenting skjer..
    Og da har jeg i kampens hete vært litt for puslete med avsikringen.
    Jeg dytter av sikringen, reven har reist seg og står med bredsiden til.

    Rødpunktet finner bogen på reven,  og skuddet går.

    Jeg syns jeg hadde et godt avtrekk og forventer at reven ligger flat der oppe i bakken. Det var vanskelig å observere etter skuddet da det er store mengder med bregner i området reven stod.

    Jeg går opp til furuen der reven kom inn, og ser etter blod. Men finner verken rev eller blod. Har jeg bommet totalt?

    Ettersøkshunden gjør ingen markeringer på skuddplassen,  totalt uinteressert.

    Så det konkluderes med bom.

    Viktig lærdom til yngre jegere;

    Husk å justere ned kulebanekompensatoren etter besøk på skytebanen.

    0

    Jaktfelt 2017





    Omtrent så glad blir man av å vinne klasse B under et jaktfeltstevne.

    0

    Kroatia- Balkans jaktvugge


    Alpene i solnedgang gav en godfølelse, det var liksom et tegn på at dette ville bli en minnerik tur.


    Så stod vi der, på flyplassen i Zagreb.

    Med beina plantet på Balkan.
    Vi som var unge på 90-tallet husker tenker nok mest på strid, elendighet og unødig kriging når vi hører om Balkan.
    Men Balkan er så ufattelig mye mer enn den historien vi har i minnet.



    Kroatia er et flott land som grenser til Bosnia, Slovenia, Montenegro, Serbia og Ungarn
    Vi skulle jakte villsvin helt innpå grensen til Bosnia, oppe i lauvskogkledde åser og bakketopper. Eikeskogen dominerer naturen på en vakker og klyngende måte, den står der som skogens bauta i tornekrattet.

    For det er tornekratt på villsvinets hjemmebane. Det er tett, og villsvinene kommer som raketter over skogsveier og små stier. Da må du være klar, du må reagere raskt. Du har sekunder på deg; drøyer du; så mister du.


    En gang et hjem, nå en blivende ruin.Veldig trist syn, og en konsekvens av historien.





    Jakten foregår ved at drivere og hunder presser villsvinene mot postene våre. Postene er satt på linje og ofte med bakpost. Her ser du et typisk tårn som gir jegeren litt bedre oversikt, og tryggere bakgrunn for skudd.



    På denne typen jakt er kikkertsikter med lav forstørrelse eller rødpunktsikter bankers. Du må vurdere,sikte og skyte kjapt. Da er det en stor fordel å ha begge øynene åpne. Jeg bruker Aimpoint Micro H2 - og er storfornøyd!


    På slike poster er rødpunktsiktet fra Aimpoint det beste alternativet.



    Laget vårt fikk 35 villsvin i første drevet, noe som er unikt i et område der dyrene lever fritt i fjellet. Man må ofte jakte i hegn for å få lignende fellingstall på første drev. Dette viser hvor viktig det er at guiden kan sine saker. Og aller viktigst, hundeførerne og hundene, de holdt et nivå som imponerte.



    Noen av villsvinene fra første drevet. Gruppen vår hadde meget gode skyttere, og da blir det suksess og flott viltparade.



    Posering med random matgris :) Legg merke til varmevesten; et skikkelig must på lange kalde dager i fjell og skog.
    Min varmevest er levert av Pinewood.



    Mye god mat, alle villsvinene ble håndtert profesjonelt av kyndige slaktere. Kjøttet ble etter flåing hentet av et slakteri.

    Mitt store høydepunkt

    Jeg har hatt en drøm, en drøm om å en dag få nedlegge en skikkelig rugg av et villsvin. En skikkelig keiler med store farlige tenner.
    En sånn på 150kg + En bulldoser på fire bein,

    Det er mange som har denne drømmen, og mange får den oppfylt, men det er enda flere som enda venter på det drevet, den sjansen.
    Dette skulle bli min sjanse, og min dag.

    Drevet var nettopp startet, hundene jobbet i lia på motsatt side av dalen. Det var et forferdelig leven. Jeg stod og så det ene villsvinet etter det andre bli støkket ut av kjerret på andre siden av dalen. Det var store dyr, store enslige dyr. Typisk for keiler. De går aleine etter brunsten.

    Jeg kikket meg rundt for å være best mulig forberedt om det mot all odds skulle komme en keiler mot min post. Jeg hadde 10 meter foran meg, og gode muligheter på flankene, men der kom det til å skje veldig fort.
    Og så la jeg merke til en liten snødekket lysning 100-120 meter nedenfor og til venstre for meg. Idet jeg står og vurderer avstanden til lysningen; ja da kommer det en keiler opp akkurat der. Det lyser keiler lang veg, stort høyreist kompakt dyr, svart og alene.
    Sakoen er kjapt i skulderen, og rødpunktet i Aimpointen holdes rett foran snuten på villsvinet, dette har jeg trent på. Og den første Hammerheadkula slår inn i grisen, sekunder etter slår kule nr 2 inn i den voksne grisen. Den forsvinner i krattet.
    Noen timer etterpå avsluttes drevet, og hundene settes på sporet for å finne viltet i den tette vegetasjonen. Disse hundene finner alt, og ofrer alt i den kampen.

    På kvelden får jeg se keileren min :)



    Han var langt større enn jeg kunne drømme om :) Beklager at jeg ikke har et anstendig bilde, det blei skikkelig snøstorm og vanskelig å ta et skikkelig bilde.



    En drøm gikk i oppfyllelse fredag den 13. Januar.


    Klart for mat og lokalt brygg :)






    Siste kvelden ble toppet med helgrillet gris; det var skikkelige saker det :)




    Mange gode minner fra Kroatia.
    Flott natur, godt jaktopplegg med proffe guider og hunder. Reiseleder som er jeger, og kan språk og kultur.
    Sikkerhet i høysetet. Alt man kan tenke seg for å få en vellykket jakttur.

    På tre dager falt det ca 60 villsvin til tross for snøfall og vanskelige jaktforhold siste jaktdagen.
    En fantastisk tur som virkelig kan anbefales!


    Hvis du er interessert i å oppleve fantastisk villsvinjakt i dette området; da tar du kontakt med www.veidemanns-reiser.no
    Da får du en opplevelse for livet :)

    I'll be back !

     

    0

    Info om -Minste Hjortebukken 2016-



    Hei!

    Jeg vil takke for bidragene i fjorårets konkurranse.  Sjekk bidragene her

    Vinneren blir kåra av ein jury, og blir som tidligere skrevet; offentliggjort på VILTSEMINARET 17-18. Mars i Førde.
    Det er kjekt å se at gode holdninger sprer seg blant både urfarne og erfarne jegere på nettforum og i debatter.
    Det har blitt et bra søkelys på korrigering av gammeldags avskyting. Vi er på god vei :)





    Ha en riktig fin kveld!

    1

    Hjortebrunst og urkrefter

    .

    Det er som et ekko i genene, de groteske brølene hjortebukkene lirer av seg i oktober måned. Den som aldri har hørt et hjortebrøl vil trolig tenke på troll og underjordisk aktivitet.

    Brøl som kan få løv til å gulne, gress til å visne og legge seg flatt. Det er livets syklus. Brunsten og brølene er urkrefter som sikrer fremtidige generasjoner.

    Det er fantastisk å være en del av naturen i oktober. Bare sitte der oppe i fjellet og vente. Sitte der og lokke. Etterligne disse absurde lydene som runger i hjorteskogen.

    Ofte får man som jeger store opplevelser.

    Og dette er for mange jegere kanskje det største man kan være vitne til. Skikkelige nervepirrende nærmøter med hissige bukker, se brunstkamper på fjellhyller og myrdrag.

    Jeg var tidlig ute, det var mørkt og kaldt. Jeg hadde hørt to bukker som virket å stå riktig med tanke på skiftende vind i fjellet. Vinden stod skrått nedover.

    Det er vanskelig å vurdere størrelsen på bukken utifra brøl og volum. Men her var det liten tvil om at det var selveste sjefen som holdt leven lenger borti lia. Han var på vei opp i det tette granfeltet. Sånt granfelt som får jungel til å se ut som åpent landskap.

    Jeg ville bare forsøke å få et glimt av han. Den store bukken har jeg ingen ønsker om å skyte.
    Han brølte seg fort oppover bortenfor meg. Det betydde at det måtte løpes motbakke parallellt med bukken. 
    Dette innebar at jakke og håndkikkert ble slengt oppå ei tue, og jeg tok opp jakten til fots, lange steg, i gjørme og våt myr. Under grankvist og over rotvelt. Oppover, og oppover i terrenget.

    Med kondis langt unna birkenform, samt den litt tunge crossfitbørsa og en løpeteknik som ein skiftenøkkel var det en opplevelse i seg selv.

    Jeg kom til toppen av lia og fikk bare et lite glimt. Et par sekund idet han snudde og vinklet oppover. Han var stor, og han bare forsvant inn i granfeltet. Der stoppet han etter få meter og satte igang konserten for fullt.

    Jeg satte meg på huk bak en mosegrodd stein og svarte bukkens brøl. Han gikk amok og braste frem og tilbake rett bortenfor meg. Grankvistene føk og ble knust. 

    Så kom det to nye bukker inn i leken. En på min høyre side, kanskje 200 meter oppi fjellskråningen. Og en bukk med litt pinglete brøl på min venstre side. Den var langt unna.

    Jeg lokker i håp om å få et glimt av den største. Bare få se kropp og gevir. Synet av sjefsbukken er minst like gjevt som å felle en hjort. 

    Det blir stille. Og det er ofte et tegn på at den vil gå rundt meg for å se hvilken trussel jeg er. Så jeg flyttet meg for å få bedre oversikt bak meg. Idet jeg setter meg ned ser jeg noe brunt som kommer oppover med krøket rygg og tungen hengende ute.  Pinglebrøleren er nå innpå ca 20 meters hold. Han er en slik bukk vi ønsker å felle, liten og med puslete gevir. Men han stopper ikke der,  han kommer snikende, geviret ligger bakover mot ryggen, han krøker seg og har tungen hengende ute. Nå er det ca 10 meter.... Et lite byks fra bukken som nå står rett foran meg. Holdet er under 5meter. Helt utrolig.

    Rødpunktet i V8'n finner bukken idet GRS-stokken berører skulderen.
    "SCHMAACK" En 165grains Federal Trophy Copper treffer perfekt og bukken ligger på stedet. Livssnoren ble klippet momentant.

    En cocktail av følelser bobler i kroppen, der ligger akkurat en slik bukk jeg var ute etter. En slik vandrer som ikke har eget harem. En sånn perfekt matbukk. For et vakkert dyr, og for en fantastisk opplevelse. Intenst og spennende.

    Storbukkene fortsetter konserten uanfektet mens dirigenten drar bukken med seg nedover lia. 

    En stor takk til vår natur som lar oss høste både opplevelser og mat.

    0

    En tidlig oktobermorgen

    Frost, brunstbrøl, og en lys morgen på utkikk etter hjorten.
    Det hadde gått langt og lenge ut i jakttiden. Det hadde vært stang ut gang på gang. Slikt gjør noe med deg som jeger, og ikke minst som person. Du blir litt rastløs, litt usikker, og bare venter på at boblen skal nå sitt klimaks og sprekke. Bare en hjort med et perfekt velretta skudd er nok. Bare det er perfekt.

    Denne morgenen snudde alt, Myrpys lov ble forkastet, vrengt og spyttet på.
    To hjorter, en mellomstor, og en liten kommer vandrende mellom dødt rimdekket gress, bjørkekratt og ugress.Jeg anslår avstanden til det minste dyret til ca 100 meter, stiller den nye Zeiss V8'n ned til ca 16X forstørrelse. Jeg ligger stødig som fjell med GRS-stokken mot skulderen. Den fine røde prikken finner sin plass høyt i bogen. Shmack! Den minste hjorten klapper sammen på stedet. Livssnoren ble klippet rett av.

    Den andre hjorten sprinter lett unna, og vandrer rastløst mellom åpne områder og  noen bjørketrær som står klyngevis.
    Jeg vurderer det til å være ca 50 meter lenger unna, og gir ASV'n noen klikk slik at den er klar om den andre hjorten skulle finn på å stille seg lagelig.

    Og det føles som timer, de små minuttene det tar før denne hjorten stiller seg med full bredde mot meg. Jeg sikter høyt i bogen,  og hjorten ligger på stedet før lyden fra kula får rullet gjennom fjellsidene. Trophy Copper fra Federal har nok en gang gjort en strålende jobb.

    Det var en fantastisk doublè -- Nå var jeg endelig i gang, jeg også.
     


    Den største hjorten, fjorkolle på 40kg . Helt perfekt uttak.

    0

    Konkurransebidrag- Minste Hjortebukken 2016-

    Da har det allerede kommet bidrag til konkurransen.
    Her vil alle bidrag bli lagt ut etterhvert som de tikker inn på mailen.

    1.


    68kg hjortebukk
    Skutt på Øverås i Vestnes kommune i Møre og Romsdal.
    Skytter: Kay-Robin

     

    2.

    Bukk på 48kg felt på Askøy JFF sitt terreng på Ask.
    Skytter og Jaktleder er Peter Thomas
     

    3.

    Eirik Endestad
    Felte denne bukken 10. September
    Vekt 61kg

    Her er et godt eksempel på hvordan et trofêbilde skal se ut.

     

    4.


    Her har Eirik Endestad vært på farten igjen,
    Bukken veide 60kg og hadde et spinkelt gevir.

    Nok et flott bilde fra Endestad.

     

    5.


    Øyvind Stamneshagen bidrar med denne vesle fanten med 6 tagger i gevir og lav slaktevekt på 41kg.
    Flott bilde!

    6.

    Andreas Hamn er en driftig kar, her er en veldig liten bukk skutt 1 sept 2016
    VEKT: 33kg !!
    Skutt tenfor Florø på Hovden.

     

    Flotte fargekombinasjoner på bildet :)
     

    0

    Norrøna recon synkroflex Pack

    Jeg har lenge tenkt å skaffe meg en skikkelig sekk for de lange jaktturene. Hittil har jeg stort sett jaktet i nærområdene og egentlig sjelden brukt sekk under jaktutøvelsen.

    Men jeg fikk invitasjon til ei jakthelg med gode venner i et avsidesliggende terreng der man kun klarer å få hjem det flotte viltkjøttet ved å partere, pakke i sekken og bære det til gards.

    Så da falt valget mitt på Norrøna sitt flaggskip innen jaktsegmentet. En kraftig og solid sekk med et vell av praktiske lommer og løsninger.

    Geværet kan du forøvrig plassere og feste på den siden du ønsker.

    Det var en fuktig dag, en meget fuktig dag. 5-6 timer i ulendt, bratt og glatt terreng.
    Men strammemulighetene, reguleringene på ryggpartiet og skuldrene gjorde at sekken hang som klistra til kroppen. Til og med der jeg måtte klyve opp i bratte lia på alle fire. Og rifla satt tight og fint på sida.

    Nå er dette første turen. Men sekken framstår som praktisk og behagelig.

    Neste tur får vi håpe at det blir fangst og bør i sekken. For det tror jeg går strålende.

    Eneste ulempen med denne sekken, som med andre store sekker. Man blir nok det nedlessede muldyret i gjengen ☺

    Kan virkelig anbefales til reinsjegeren og hjortejegeren som har lange og bratte turer.

    2

    Minste Hjortebukken 2016



    :: Tidligere vinner av konkurransen ::
     

    Etter en jaktsesong uten bukkekonkurransen har jeg blitt kontaktet av flere personer i jegermiljøet, forskermiljøet, og organisasjoner som savner dette fokuset på riktig avskyting.


    Jeg har derfor valgt å kjøre igang .....

    MINSTE HJORTEBUKKEN 2016

    • All felt hjort som skal delta i konkurransen skal være vill hjort
      som er felt i Norge i tidsrommet 1/9-2016 -23/12-2016
    • Bukken må være 2,5år eller eldre.
    • Bukken må fotograferes , og bilder må sendes til oppgitt e.postadresse.
       

       

    Lyst til å delta?, da sender du en e.post til kristian[a]hjortefot.com med følgende innhold.

    1. Bilde av bukken (i passelig størrelse) (Vær vennlig å ha litt fokus på ryddige bilder av en karakter som tåler publisering.
    2. Bukkens vekt
    3. Sted for fellingen
    4. Navn og adresse
      (kun fornavn på skytteren vil bli publisert i konkurransen)

     

    Alle kan i teorien vinne, det blir avstemming som avgjør hvem som går til Bukkefinalen (5 kandidater), etter det vil en jury velge en vinner. Gode bilder kan derfor være en fordel om du vil nå helt til topps.Sørg for å ha bilder som viser geviret og bukkens størrelse tydelig.

    Juryen vil velge ut den kandidaten som kombinerer riktig avskyting og et godt bilde av jakta. Som nevnt, bildet kan være helt avgjørende.


     

    Konkurransen og premien blir tradisjonen tro sponset av SCHOU VÅPEN AS


    Premien har en verdi på kr 5349,-


     

    0

    Jegerstandens stoltheter!



    Stemninga var amper, det var siste kveld på skytebanen før skyteprøven avsluttes for i år. Køene foran skranke og standplass strakk seg som en 2. generasjon løvetann.
    Allerede før skytebanen åpnet stod de to mest trofaste sliterne i kø.




    La meg introdusere  "Skræveren" og "Skrueren"


    Skræveren (59år), notorisk hjortedreper, med sin hakekorsprydede smellstang fra 2. VK. I lommen på feltjakka som dekker en nedseget tanktop prydet med sørstatsflagg ligger eiret og irrgrønn Norma Elite fra seint 90-tall. Fra de dager pakken hadde et posthorn på emballasjen.
    Oppå mauseren ligger en fastkrudd/limt/sveiset fast Weaver med 4x fast forstørrelse. Han har fått grønt og friskt gress til å bli rødlig, gang på gang. Han er kongen på bøen, og som alle bøkonger, når hjorten ligger uten åndedrett, da skal det skræves. Det bærer rett ut i en norsk halvspagat, godt tak i gevir, sneipen i kjeften, og say "cheese" idet blitsen på den gamle Nokiaen lyser opp det duggfriske gresset og skiltet på traktoren i bakgrunnen. Av og til glemmer han å plassere geværet i geviret. Men selv den beste kan glemme.
    Han brygger sin egen øl, han lager sin egen prim, og syns at økologisk, piggfritt og miljøvern bare er en mote. I frysen har han noe aldeles totalfredet, samt alle multene som nabokjerringene helst ville ha for seg selv.

    Skrueren (snart 67 år), naboen til skræveren, det som skiller disse foruten noen rundballestabler i avstand, er at skrueren er en litt mer forsiktig type. Han har beholdt sin barnetro på sindighet godt inn i voksen alder. Har jo alltid vært slik, hvorfor endre noe som virker?
    Han tar aldri sjanser som andre ville tatt. På grunn av sin forsiktige fremtoning får både hjort og justeringstårnene på kikkertsiktet være i fred, stort sett.
    Det detter en hjort i ny og ne. Alltid på første skuddet som treffer dyret.
    Men gud forby at noen påstår at han må to knepp til venstre. Da får han tårer i øyekroken samtidig som svetteperler triller ned på nesetippen, og drypper på FK-støvlene med filtsåle.
    Verdens undergang er nær skal vi tro på Skrueren. Han skjelver ved tanken på å måtte justere på noe som har virket bra i en mannsalder. Det oppleves som å måtte sykle Trondheim-Oslo baklengs på tandemsykkel.

    "Kan det virkelig være så vanskelig å lage en patron som går likt med kikkerten min?"
    -Spurte Skrueren med sjelvende og småirritabel hul stemme da standplassleder foreslo noen knepp opp og til høyre.

    Han måtte faktisk hentes med luftambulanse like etter etter at Norma skiftet kulevekt på sin Elite, han falt sammen inne i skytterhuset, ambulansefolkene måtte til gnisse "strykejernene" og støte han i gang igjen. Skræveren hadde nemlig vært litt løsmunnet og sagt at han måtte stille et par knepp ned med den nye ammunisjonen. Dette ble for mye for pensjonisten fra fjorden. Det siste folkene hørte idet han ble lempet inn, rett før luftambulansen subbet over tretoppene i retning sentralsykehuset var "faen , må eg skyte inn på nytt, HELVETE, berre la meg døy!!"
     



    Nå har det gått noen år siden den episoden, og i kveld var det siste mulighet for å ta skyteprøven.
    Både Skrueren og Skræveren var på plass med sine slarkete mausere, remaposer med tomhylser, og noen mindre tomme hylser.
    Her han man brukt timer på å skrape frem 5 giftige blyfylte plugger hvor kruttet høres når man rister på hylsa. Hele kjelleren var gjennomsøkt, kasser snudd og katten skremt.

    De ligger på skive 1 og 2, side om side i solnedgangen på den lokale skytebanen, solstrålene står rett i fjeset.
    Men slikt hindrer ikke dyktige jegere som gjerne skyter i bekmørket . Joda, en og annen slåmaskin må repareres, men de treffer i det minste.
    Tenk å bomme på en slåmaskin i måneskinn, det skulle tatt seg ut.

    Begge har avfyrt sine 5 skudd mot sirkelen på 30 cm, rett over foten på en overdimensjonert reinsdyrblink. Begge har slengere fra hals til vom, og standplassleder rister på hodet, til tross for at begge vifter med hver sin hundrelapp, litt sånn diskret.

    Skræveren ser bort på Skrueren og sier; ...det her er mattilsynet sin feil, de vil ta fra oss den beste ammunisjonen, og det ligger i bakhodet, derfor skyter jeg dårlig. Blir så forbanna på forskere!, slike som graver og undersøker teorier og lager dumme regler for oss. De vil sikkert forby bly snart også.
     

    Skrueren ser på Skræveren og sier; "så lenge de lager et alternativ som går likt med den gamle patronen er jeg samarbeidsvillig"

     

     

     

    0

    6XC - Presis gåsepatron!

     

    Deilig patron, for den sære  !
     

    Den vesle vakre, den lille hissige, men ikke uhøflige rakkerungen i 6mm-familien.
    Jeg begynner så smått å bli skikkelig glad i den.
     

    Vårt første møte på skytebanen var ikke helt etter boka, tre fire skudd satt riktignok så og si i samme hullet. Femskudd på ca 20-25mm, og så kom det som man her på vestlandet kaller "ei skikkeleg floge".  Altså plutselig en nier, eller gud forby en åtter. Og det berre kasta mer og mer med fabrikkammunisjonen.

    Da må alt sjekkes, av med Zeissen, sjekk montasjene, sjekk om det er olje mellom løp og låskassen. Puss løpet, og prøv på ny. Denne gangen ble det testa på papp, og det var da jeg oppdaget urunde hull i skiva. Det var på en måte en lettelse, samtidig kom det nye spørsmål, er det noe galt med løpet? Neppe, det er jo Schultz & Larsen-pipe, så det er utelukket. Det siste jeg mistenkte var matchammunisjonen, og det var akkurat der feilen lå.

    Kronografen viste at 105grainskula kun hadde 867 m/s ved munning. På emballasjen (som forøvrig kun er veiledende) stod det at den skulle ha 920 m/s.
    Ifølge de som bruker kaliberet er lettere kuler og hastigheter mellom 980 og 1050 m/s idealet. Og 105grain i den hastigheten er som Erna Solberg i trapes, kan faktisk velte.

    Løsningen var følgende, kjøpe DIE-sett (uttales forøvrig: dy:set) , N550krutt , tennhetter, Sierrakuler, type Matchking 70grain, jeg hadde 100 tomhylser fra Norma. Nå er jeg så heldig at jeg har en "ekstraonkel" som er rivende god i ladefaget.
    Uten hjelp hadde det blitt fortvilelse, mine ladeegenskaper er like gode som svømmeegenskapene til en skiftenøkkel.
    Takk Onkel Jostein.

    Og av seks gode og presise ladninger i stigende kruttmengde fant vi en som samlet tre skudd på klistrelappen, altså under kronestykket.
    Noe kan altså måles i penger likevel.


    Nå kunne nok testskytingen vært mer perfekt, da det var kraftig sidevind som varierte i styrke hele tiden.
    Ladning med 40,5grain N550 gjorde seg best, som du ser på bildet over.
    Den hadde forøvrig utgangshastighet rett rundt 1000 m/s. Flattskytende nok til gåsejakta får man vel si.

    Dette er en benchrestpatron som i tillegg til langholdsegenskapene har alle forutsetninger for å bli en yndet rev, gås og rådyrpatron i Norge.
    Kanskje også som patron til hjort, og reinsdyr i de land der det er lov.



    Dette bildet er to år gammelt, og ble tatt rett før jeg høstet to flotte og kjøttfulle gåsefanter.


     

    Snart er det gåsejakt- Både jeg og 6XC'n er klar.

     



    #A-TEC  #ZEISS #SCHULTZLARSEN #GÅSEJAKT #6XC

     

     

     

    0

    DEN VESLE HJORTEKALVEN

    Naturens vakreste skapning?









    En skikkelig sjarmør :)

     

    #hjort #jakt #viltkamera #hjortefot

     

     


    Viltkamera er av typen Loreda, og er levert av frisport.no

     

     





     

    4

    Aimpoint Micro H2 + Sako Finnlight


    Tilleggssikte på min Sako 85 Finnlight.



    Jeg bør være fornøyd med denne samlingen på skyteprøva, 5 skudd i forholdsvis raskt tempo, (ca 10 sek) Sittende skytestilling. Sako 85 Finnlight kaliber .308win med Federal Trophy Copper 150grain.

    Det er helt fantastisk å skyte med Aimpoint, begge øyne åpne, full oversikt. Og med siktet i smekker montasje veier børsa fortsatt under 2,8kg. Skikkelig hendig lettvektspakke.

    Bare for moro blei skyteprøva utført i alle stillinger med begge riflene ;) Samlingene fra stående stilling ble noe mer spredt, men jeg er imponert over samling med det nye rødpunktsiktet Micro H2 fra Svenske Aimpoint uansett skytestilling.


     

    0

    Torridon fra Härkila



    Härkila Torridon, for den som vil ha stilfull jaktbekledning

    Eg skal driste meg til å sette nokre fjelldollars på at mausermafiaen i sin grøne FK-dress, med 20pk elite i brystlomma og med grasstrået på tvers i kjeften syns at dette her er noko forbanna jåleri.
    Sånn dei driv med i byane. Ja du veit, dei som ikkje meistrar å drikke kaffikopp utan ein skvett melk  oppi.
    Dei køyre sånn bil som kun brukar straum og. For å ikkje gløyme kildesortering og piggfrie dekk.

    -Skal du dra hjorten heim med slipset? Syns eg høyrer det på skytebana. Han står der i altfor trang dongeri, mokkasinar med nedtrakka hæl, utvaska beige t-skjorte med kamuflasjemønster danna av svetteringar på storleik med eit middels vatnhol på den russiske tundraen, og han snakkar om stil.
    Godt nøgd med å ha prikka 5 skot in sirkelen på reinsdyrblinken på åttande forsøk, det er det egentleg freistande å berre smile :)

    Eg pleier å svare at jakt er litt som ein fest for meg, og ingen har vel som målsetting å sjå ut som ein dass på fest, eller sjå ut som ein takticool harrytapp som eigentleg er meir kledd for krig enn jakt. Eg jaktar ikkje nødvendigvis ikkje for å skyte noko, eg jaktar for meistring og oppleving. Det å snike seg innpå den store hjortebukken høgt i fjellet er kanskje det gjevaste eg veit. Berre sitte og sjå bukken i sitt rette element, og ikkje minst at han ikkje har oppdaga deg.

    Det handler om at jakta for stadig fleire av oss handlar 99% om opplevelse og minner. det etterlater 1 % til broderlig deling på skuddet og smellet.
    Handverk, skikkelig produkt både på bekledning og oppgradert treverk på riflestokk betyr faktisk noko, ellers hadde aldri produsentene gidda å lage stilfulle artikler.

    Livet er altfor kort til å ikkje følge draumane og hjartet.

    Her snakker vi flott bekledning, med matchende lys skjorte. Et passende slips gjør deg til sentrum både i selve jaktutøvelsen og festen etterpå :)













    Stilig :)
     

    0

    Fylkesmesterskap i Jaktfelt Sogn & Fjordane

    Det var perfekte forhold, under vårsola og lunefulle vindkast innerst i Kjøsnesfjorden, Jølster.
    Mange deltakere, sjokoladekake, brus, gjensyn med kjentfolk. Løypa ligger i mektig natur som få stader i landet kan oppdrive maken til.
    Rammene var perfekte.

    Pudderføyka stod nedover fjellsida.

    Hold 5 og 6 , på blinkene nærmest var det hjortekalv (sittende skyting), og på det lengste holdet var det ulv. (liggende skyting)


    Rype og reveblinker. Fantastisk god stemning i laget.  Den som gliser mest, skyter faktisk også best :)


    Må jo si at det gikk over all forventning :)



     



    #hjortefot #jaktfelt #njff #jølster #fylkesmesterskap






     

    0

    GRS på plass !



    Da var GRS-stokken montert på min Schultz&Larsen M97-DL.
    Og som du ser, testskyting fra 180meters hold gikk absolutt greit :)

     

    #jakt #grs #hjortefot

    0

    CARL ZEISS



     

    0

    Fantastisk vakkert dyr

    Det er med stor ærefrykt og fangstglede jeg skriver dette.

    Vi er utrolig heldige som har muligheten til å høste av naturen.

    Dette er et fantastisk mårdyr, smart, sky og utspekulert. Dessuten et vakkert pelsverk.

    Årets tredje er et faktum.

    0

    Z8i

    0

    Mikkel Valentine- en forbannelse.


    I fjor var jeg så heldig at jeg klarte å lokke inn en flott rev, men ugunstig skytestilling og rev i fart gjorde det til tidenes fiasko. Det ville seg bare ikke.
    Reven er slu, han er uforutsigbar og har en tendens til å vinne slaget. Og du bruker en del tid på å bearbeide fiaskoen. Her i vest er det ikke sånn at det spretter fram rev etter rev. Det er få rever, de vandrer langt, og alt må klaffe.

    De siste dagene har det vært drømmeforhold, kaldt og skaresnø. Samtidig som revens brunstskrik kan høres om natta. Så i dag tidelig hadde jeg virkelig stor tro på lokking.
    Så etter litt sniking langs knasete skogsvei satt jeg meg ned på en kant med stor og fantastisk utsikt. Vinden var ugunstig, den stod rett i mot. På lokkejakt skal vinden stå fra deg, stikk i strid med det vi gjør under storviltjakt.

    Jeg satt meg til rette med børsa over fanget, og begynte å lokke. Når man sitter der i kulden, sånn cirka minus 12,5 og litt trekk i mot er det ikke akkurat lett å drømme seg vekk, men det klarte jeg. Og jeg våkna ut av dagdrømmingen etter ca 10 minutter, da et ufattelig vakkert eksemplar av Mikkel Rev kom inn rett foran meg på 10meters hold, ut av intet. Han var så nær, han hadde svarte sokker, nydelig blank mørkerød pels og en stor kritthvit flekk midt i bringa. Den var et prakteksemplar.
    Han strakk ut halsen og var nyfiken på hvor det døende byttet satt.

    Og der satt forfjamsede meg, NOK EN GANG!
    Dumme meg hadde aldri i livet tenkt at reven ville åpenbare seg akkurat her. Børsa lå over fanget, og reven oppdaget meg idet jeg frustrert prøvde å åpne bakre butler creek på kikkertsiktet. Og da den endelig var fikla av var reven i fullt firsprang tilbake ned i tettskogen. Hadde jeg hatt hagle, da hadde jeg hatt rev. Hadde jeg kasta butlercreekene av rifla for lenge siden hadde jeg hatt rev. Disse tankene vil sitte lenge, akkurat som tankene i fjor. Samme sted, samme hjertens dato, samme uflaks.

    Hadde det bare vært en annen dato.
    -Mikkel Valentins forbannelse.


    0

    Elghund i vinterland

    0

    Årets første hermelin !

    Hermelinen har vært vrang hittil, men kunne ikke dy seg i dag. Mulig væromslaget og hard overflate på snøen gir økt aktivitet.

    Syningfelle med ørrethode ble dens bane. Fella hadde ikke mange timene ute før den klappet igjen.

    For en vakker skapning, jeg er dypt takknemlig for å kunne høste flott pelsverk av naturens overskudd.

    Lykke

    1

    Vinterhjort i fjellheimen



    Et vakkert syn på 2. Juledag.
    Elghunden gikk på overvær under fantastiske vindforhold.






    Ekte fotojaktglede

    Les mer i arkivet » April 2018 » Februar 2018 » Desember 2017