• Forside
  • Add meg
  • Skottland 2012
  • Viltkamera
  • #HekLaduK
  • 0

    Gamlebukken i Coire Dubh

    Vi ble hentet med Landroveren klokken 09.00, etter en utrolig flott første jaktdag var forventningene skyhøye.
    Denne dagen skulle vi reise "on the loch" med båt før vi gikk i land under Coire Dubh, the Mica Mine.

    Undertegnede, storjegeren Terje Søreide, Tom the ghillie og stalkeren Iain begynte stigningen opp mot et område som under 2.VK var et viktig gruveområde, området blir den dag i dag kalt for The Mica Mine. Her hentet man ut noe som ligner på det vi kaller kråkesølv.

    Allerede da vi forlot båten og gikk i land ved foten av Coire Dubh så vi mengder av hjort høyt oppe i fjellet, allerede på lang avstand så vi at dette var noen skikkelig store hjortebukker, ikke skytbare med andre ord.


    -Not shootable -sier stalkeren med et lurt smil om munnen.

    Vi gikk sikksakk i stigningen, gjennom guloransje gress og noe buskvegetasjon. I dette området hadde godseieren bestemt at det skulle nyplantes noen busker og trær. , defor var ca 80 mål omhyggelig inngjerdet for at hjorten ikke skulle få beite ned skogen. Også her har vi nordmenn en lekse å lære, stikkord : gjerdekultur.
    Vi kom akkurat opp på en høyde rett over ruinene etter gruvedriften da tåka kom sigende, tjukk, tynn og grå. Det ble matpause i elveleiet, toastbrød med brie og hamburgerrygg er aldri feil. Rent drikkevann hadde vi også, om mulig et det skotske fjellvannet bedre enn det norske.

    :: Godt med matpause, brød med skotsk brie og hamburgerrygg er ikke feil ::


    Det begynte å pissregne, været i skottland er psykotisk
    Takk og lov for Norrøna Recon. Tåken ble tjukkere og tynnere, og deretter tjukkere igjen. Stalkeren kalkulerte med vind og sikt og la deretter en plan.
    Han kunne fortelle at under slike forhold kunne man oppleve at man plutselig var i sentrum av en hjorteflokk idet tåken lettet, men at vi burde gå høyt i terrenget og bruke tåken for å komme oss innpå de brølende hjortebukkene som nå var en etasje under oss i fjellheimen. Det var skikkelig liv i dalen.

    :: Synet som får hjorten til å skjelve av frykt, Mr Stalker himself. ::


    Iain , sjefstalkeren stod oppe på en klippe og speidet i tåken, tåkedottene var nå blitt noe tynnere igjen, og innimellom fikk vi glimt av den massive dalen rett under oss. Tankene begynte å komme, filosofen i meg jobbet iherdig, det var noe med synet av stalkeren på ei klippe i tåkehavet som gav meg gåsehud. Dette er kanskje det synet hjorten frykter mest, plutselig står han der i fjellet, ut av intet står stalkeren der og bestemmer over liv og død i fjellheimen. Noen skal dø i dag, vandre over i de evige jaktmarker, det er tweedmannen i fjellet som bestemmer hvem som reiser.

    Iain representerer generasjonen som kombinerer tradisjonell bekledning med moderne neopren rundt anklene, mest for å beskytte mot flått og for å skåne sko og bukse mot slitasje. En høyreist mann som jeg har fått veldig respekt for. Fjellets ener.

    Tåken letter stadig og plutselig ser vi ned i dalføret, bukkene starter brølekonserten igjen, stalkeren krøker seg ned og fisker frem binokkularet for å speide over dalen etter en skytbar hjortebukk. Da skjer det, han snur seg og gliser mot meg, "i think this is a good stag to shoot",

    Han sier at bukken gikk ut av syne men vil vise meg hvor den stod, jeg går forsiktig frem mot kanten og kikker ned i dalen, jeg rister vanndråpene av binokkularet mitt, og takker i mine tanker Zeiss for lotutec på Conquesten, der kom bukken frem, stalkeren får litt hast med å trekke frem teleskopet, og legger seg ned med stødig anlegg på hylsteret, han kikker og kikker, og igjen snur han seg mot meg og gliser et grovt glis jeg aldri vil glemme. Jeg ser på kroppspråket at fyren er skikkelig gira og glad, han pakker ned teleskopet i full fart, krøker seg ned og kommer gående i lav positur for å ikke tegne siluett mot himmelen. Han ser på meg og sier: -Perfect, its perfect, an real old f... perfect stag.

    Stalkeren forklarer at bukken har en kolleflokk rundt seg og at vi må rundt fjellknausen bak oss og snike ned rundt fjellet for å komme i rett posisjon og ha vinden på vår side. Vi trakker sakte men målbevisst mot fjelltoppen bak oss, det er ur, glatt ur, og på vår venstre side er det rimelig høyt ned , jeg klamrer meg fast med høyre hånd, og balanserer med stokken i venstre. På vår venstre side kan vi se en skikkelig stor bukk noen hundre meter unna, med sin mørke farge skiller den seg ut i fjellet. Men vi har et mål nedenfor, og passerer denne brølebukken uten å vie den særlig oppmerksomhet.

    Ved enden av fjellet sier stalkeren at det kan komme hinder underveis, det er andre dyr i dalføret som kan spolerere hele situasjonen. Vi er på vei nedover rundt fjellet, og plutslig signaliserer stalkeren at vi må legge oss flate. Ei kolle med kalv kommer opp vel 30 meter unna, kolla begynner å bjeffe...det var den bukken tenkte jeg. Men stalkeren vet råd, og av lang erfaring reiser han seg opp og gir seg til kjenne, kolla og kalven rusler heldigvis vekk fra bukken. Kolla visste nok at dette var fjellets mann.

    :: Utsikt fra stedet jeg skjøt ::


    Vi hører bukken godt, eller det vil si at vi hører to bukker veldig godt, brølene runger i kløfta.
    Vi ser den andre bukken 400-500 meter meter unna, stalkeren tar en kjapp kikk på denne, den er også skytbar, men den får bli plan B.

    Vi får beskjed om å sette oss ned mens stalkeren smyger galant ned mot en kant, han kommer opp til oss og ser på ghillien og er kjapp når han sier, "the rifle, give me the rifle"
    Ghillien gir ham futteralet som inneholder riflen og lyddemperen. Stalkeren monterer på demperen, og gir meg signal om å krype etter ned på fjellhyllen.

    Det er et stykke ned, jeg åler meg gjennom gjørme og myr, akkurat der og da er gjørme og myr et fantastisk krydder i opplevelsen, og med gode norske jaktklær fra Norrøna, og gode jaktstøvler fra Crispi er dette bare moro.

    Stalkeren har plassert våpenet oppå futteralet og sier : We'll just wait, he'll be back , make yourself comfortable

    Det går ikke lange tiden før bukken må frempå og brøle mot utfordreren som står i fjellet rett bortenfor oss, og idet brøleren kommer gående avsikrer jeg riflen, jeg har hjorten i senter i meoptaen, og idet han stopper og legger hodet bakover for å brøle kommer det en 8grams Nosler Balistic tip rett i bogen, bukken tegner for perfekt treff, stalkeren sier reload, reload RELOAD! Thats one f... good shot!

    Bukken velter overende, og stemningen er ubeskrivelig, det er skikkelig emosjonelt, det blir gratulasjoner, klemmer og jegerdrømmen er omsider oppfylt på best mulig måte.

    Vi plukker opp binokularer, bags og sticks før vi rusler ned mot bukken, og da skjer det som kjennetegner hardskutte bukker med en adrenalinfyllt brunstig kropp, bukken vil på beina igjen, og jeg sender et prosjektil bak i nakken på bukken. Game over.

    :: Min første hjortebukk i Skottland, før jeg ble døpt i hjorteblod ::


    Bukken var minst 13år gammel, en skikkelig returbukk som var nær de evige jaktmarker i utgangspunktet.
    Etter at stalkeren har vommet ut hjorten er det tid for dåp, jeg får masert varmt hjorteblod i ansiktet, " you look lika a f...  apache " ler stalkeren..
    (video kommer)


    ::  Ghillie Tom og Dragger no. 1 Terje Søreide sleper bukken ned fra fjellet ::


     

    Mitt livs største jaktopplevelse.

    De store kronhjortene fra tidligere år blekner i skyggen av gamlebukken fra Coire Dubh



    Skriv en ny kommentar

    hits