• Forside
  • Add meg
  • Skottland 2012
  • Viltkamera
  • #HekLaduK
  • 4

    Vakker jaktopplevelse

    Hunting high and low....


    Jeg var på taket av terrenget, et område vi har latt stå forholdsvis urørt i noen år.  Etter sakte sniking i einerkratt og kjerr kom jeg opp på høyden der det er mer åpent terreng.
    Storbukken herjet i gjørma rett nedenfor knausen jeg kikret fra. Trengte ikke akkurat binokular for å se at dette var en grov kar.  Gevirstenger tjukke som einerpåler, og etter det jeg får med med fire krittkvite tupper i toppen på hver side.  En sånn bukk som mange hadde betalt i dyre dommer for å få på skuddhold. Vi snakker kanskje i sjiktet rundt gullmedalje.

    Storbukken brølte seg nedover lia før den kom opp på nytt, heftig brøling. Sånn holdt han på lenge, litt rauting og rett på ny runde i lia.  Plasking og herjing med småfuru er tydeligvis en vinner hos bukkene. Jeg satt og beundret synet av den prektige karen, i ovenfra og ned perspektiv. Vinden var for en gangs skyld på min side, og jeg hadde orkesterplass. Vi hadde 3 frie løyver igjen og alt var skytbart, men roen var der, som en liten bris i høstsola.

    Jeg bestemte meg for å snike nærmere for å muligens fotografere da bukken nok en gang tok turen ned i lia bak meg, og det ville trolig stå andre dyr i området der bukken hadde sølebadet sitt. Jeg krøket meg for å ikke tegne silhuett mot himmelen.

    Etter noen meter ålende og krøket ansmyging kommer storbukken hoppende og rasende opp på ca 100meters hold, han står først i ro og grynter, så strekker han hals og brøler. Han gjør et utfall mot et bjørkekratt, og der spretter det opp noe lysegrått som skiller seg ut mellom fjellbjørkene. småfuru og lyng.
    En mindre hjort, på omtrent halve størrelsen av storbukken.
    Jeg får opp binokular og ser at det er en spissbukk, stengene ser ut til å være i ørehøyde, kroppen er gjennomsnittlig og jeg konkluderer med skytbar, riktignok under tvil, det er vanskelig å se om stengene er lengre enn ørene, noe som er en veileder til bukkens fremtidige potensiale. Jeg krabber nærmere, og nærmere. Vinden er på min side, og spissbukken har nok med å holde øye med storbukken som står vel femti meter bortenfor og jobber som animalsk jordfres.

    Jeg må reise meg noe opp for å gå klar einerkjerret, bukken ser meg nå, og stirrer intenst. Han tar et steg til høyre og skakker på hodet. Ingen stor spissbukk, jeg velger at denne unghjorten skal være med hjem, sjelen dens skal vandre til de evige jaktmarker. 
    Det har jeg bestemt, det er en jegers valg, liv mot død.
    Trådkorset finner toppen av bogen og en 30.06-patron med Lapua Mega 13gram klipper spissbukken rett ned på 125meters hold.Som et lyn fra oven, ikke et spark, ikke en lyd. Han er død.
    Idet det dempede smellet forsvinner ut mot fjorden flakser 3 fine kullsvarte orrfugl opp rett bak fjorbukken.


    Mens hender blir klissete av rødt livsvann står sjefsbukken noen hundre meter nedenfor, brøler og brøler.


     

    :: Litt for korte ører desverre, men stokken var vel fin? ::


     

    Stikkord:


    Taiba

    21.10.2012 klokka 20:12
    gøy da! :)

    Fjeld&Skarp

    21.10.2012 klokka 20:24
    rip

    Hjortefot

    21.10.2012 klokka 20:28
    Taiba:

    Kjempegøy!

    Hjortefot

    21.10.2012 klokka 20:29
    Fjeld&Skarp:

    P.I.R

    Skriv en ny kommentar

    hits