• Forside
  • Add meg
  • Skottland 2012
  • Viltkamera
  • #HekLaduK
  • 5

    JEG HAR VÆRT AVHENGIG - ADVARSEL TIL ANDRE!





    De som ikke kjenner meg fra før kjenner meg kanskje best som den pr-kåte hjortejegeren med det altfor store egoet, og den ultrapopulære jaktbloggen alle ikke snakkar om lenger.
    Det er lenge siden jeg ble kåret til ÅRETS BLOGGER I 2008


    Nå skal jeg komme med en tilståelse. Jeg har ikke vært helt ærlig når det gjelder hjortejakten.
    Jeg har dopet meg, rett og slett spilt urent spill. Og jeg ønsker nå å legge den tiden bak meg, og satse på å igjen bli den unge og uskyldige veidemannen jeg engang var.

     

    At jeg har dopet meg og fått en fordel under jakta har plaget meg veldig, samvitigheten er langt verre enn en bit eggeskall i en nystekt vaffel. Her er min mørke bakgrunnshistorie og godt bevarte hemmelighet.

    Alt startet da jeg bare nesten gikk forbi en fristende tue med enda mer fristande blåbær, jeg husket å ha lest en plass at blåbær skal gi bedre nattsyn, og at jagerflypiloter smattet og svelget unna blåbær som hakket sjokolade før de skulle ut på tokt under disse krigene man skal være ganske gammel for å huske.

    Mye av hjortejakten starter under dårlige lysforhold, og jeg tenkte at det skader ikke å prøve. Jeg tok det første bæret, et bær til var automatisk på vei ned i den tørre halsen, og det bare ballet på seg. Det gikk dager og uker, mer og mer bær fant veien inn i kroppen. Plutselig tok jeg meg selv i å drikke svakt utblandet konsentrert blåbærsaft, jeg var skremt. Jeg hadde en flaske med Lerum Blåbær liggende og slenge baki bilen. Jeg sluttet med å blande inn vann i safkonsentratet.

    Var jeg nå i Lerum sine klamme hender? Saften ble blanda sterkere og sterkere. Innholdet i flasken fikk meg kvikkere og jeg fikk en helt ny opplevelse for hver gang jeg søkte til søt blåbærdrikk.
    Jeg følte at selvkontrollen var borte vekk, men jeg tok ikke nok grep rundt den pågående situasjonen.

    Det var først den kvelden jeg stod foran ett vannspeil på hjortemyra og så meg selv med en hvit liten boks med blå skrift jeg skjønte hele alvoret i saken..

    Skulle jeg nå ende opp slik?
    Jeg har selv sett folk som har hoppet videre til sterkere og hardere saker som tyttebær. Jeg ville ikke ende opp slik, og tok derfor et kraftig oppgjør med meg selv.

     

    Nå er jeg fri for fristelsene, og kan stå og se på ei velfylt tue uten å bli fristet.

     

     

    Min bunnløse oppfordring til unge jegerspirer: Ikke ta snarveier! Se ikke skogen for bare bær!

    Stikkord:


    Emilie&Linda-mor&datter <3

    09.01.2013 klokka 12:11
    Led meg ikke inn i fristelse, veien finner jeg fint selv ;) hehehe

    Maiken

    09.01.2013 klokka 13:18
    Haha, husker å ha lest noe liknende tidligere, og smiler like godt hver gang! Konge bra skrevet :D

    Hjortefot

    09.01.2013 klokka 20:28
    Emilie&Linda:

    Haha!

    Hjortefot

    09.01.2013 klokka 20:28
    Maiken:
    Har lagt det innlegget ut før ja ;)

    Kjekt å se deg igjen!

    Rubriks

    28.06.2014 klokka 10:57
    Veldig bra skrevet. Du er flink med ord og setninger. Ønsker deg en fortsatt fin helg

    Skriv en ny kommentar

    hits