• Forside
  • Add meg
  • Skottland 2012
  • Viltkamera
  • #HekLaduK
  • 2

    NÅR VILT BLIR TAMT -Uheldig støtteforing!

    -Skaper vi lidelser for å lette vår egen samvittighet?
    -Eller for bedre jakt for oss selv?
    -Kanskje fordi vi ikke vet bedre...?



    Motivene er selvsagt mange, enten det er fordi man liker synet av dusinvis av småfugler utenfor kjøkkenvinduet, eller fordi man får god samvittighet av å hjelpe dyr som vi tror er i nød.
    Mange legger ut store mengder med silofòr, epler og tørrhøy fordi de vil hjelpe hjorten gjennom vinteren, og for å få den til til å bli i området, det er jo også gunstig med tanke på jakten kommende høst.
    Enkelte jaktutleiere spekulerer i fòring for å lokke hjorten til sitt område

    Lurer på om det er mye av de samme jaktutleierne som klager over skader på innmark resten av året? Sikkert ikke...

    Men hvor sunt er det for viltstammene dersom de ikke kan klare seg selv, og dersom større mengder vilt flokker seg sammen. Det gir uten tvil lettere smitte av sykdommer, dyrene blir vant med mennesker og kan miste sin naturlige skyhet.
    Vi i Norge er velsignet med frittlevende viltstammer, i motsetning til mange av andre tradisjonelle jaktnasjoner lever viltet vårt helt fritt, og hovedsaklig av naturlig beite.
    Vi har unike viltstammer.

    Vinteren er naturens store sil, eller perleport. De sterkeste får gå gjennom vinteren og oppleve en ny vår, de svake dør en naturlig død.

    Naturlig seleksjon på en brutal, men nødvendig måte.
    Når man ser snømengde og kulde herje slik som det har gjort de siste ukene er det selvsagt fristende for noen og enhver å legge ut mat til hjorteviltet.
    Men kunstig fòring er starten på en ond sirkel.
    En sirkel der dyrene blir halvtamme, mindre naturlig frykt og kanskje til slutt ikke vil evne å finne mat uten hjelp. De vil holde seg på bøen om sommeren, og på fòringsplassen om vinteren. Er dette positivt for en art som er skapt for et liv i den ville naturen?

    Det blir fra enkelte  også påpekt at silofòr og tørrhøy i seg selv i gitte situasjoner kan være dødelig for hjorten. Hjortemagen tåler ikke store omveltninger i kostholdet i perioder der den går på sparebluss. Frossent silofor kan drepe hjort. Dette er et fenomen man oftest ser mot slutten av vinteren, men det hender man finner tilsynelatende velfødde døde kalver allerede på nyåret. Dersom man på død og liv skal holde liv i svake dyr som naturen vil kvitte seg med, er det bedre for dyrene å få naturlig føde, man kan sage ned furu og andre godsaker.

    Vil vi ha hjorteviltbestander der halvparten av individene er sunne, friske og beiter i skog og fjell, mens resten hovedsaklig er hjelpeløse skrapdyr som henger rundt husveggene og fjøsdøra på leit etter mat?

     

     

    Ikke særlig vilt, spør du meg..


    Noen linker


    Lillian

    18.01.2013 klokka 09:09
    Dette var bra skrevet, og du har et godt poeng. Jeg forer selv småfuglene utenfor vinduet, men har tenkt litt på om det er riktig. Og det er det kanskje ikke... Det er, som du sier, endel sykdommer som smitter lettere når mange dyr samles på et sted, og feks salmonella, og gulknop hos finker, kan smitte mange når det ligger hauger av mat og fugleskit om hverandre.

    Jeg går ut fra at parasitter smitter lettere hos hjortedyr også, når de går sånn og spiser og driter på samme sted hele tiden. Silofor har jo også vært årsak til endel heste-dødsfall. Jeg er skeptisk til å fore hest på det.

    Furnesz

    18.01.2013 klokka 21:47
    Det jeg skriver nå handler ikke bare om hjort, men også de andre hjorteviltartene vi har i Norge. Jeg ser forsåvidt din skepsis til vinterfôring, og mener at de fleste plasser ute ved kysten er de unødvendig med fôring da vintrene er milde, og det sjeldent er lengre perioder med kulde. Men nå i disse tider har hjorteviltet fått et mer nyansert syn som en ressurs, faktum er at vi aldri har hatt så stor bestand av hjortevilt i Norge som vi har per dags dato. Skal vi holde på de enorme hjorteviltbestandene vi har i enkelte steder i Norge i dag, er kanskje fôring en viktig faktor. På østlandet drives det en storstilt vinterfôring fortrinnsvis av elg. Dette til dels for å holde hjorteviltet borte fra vei og jernbane, men det viktigste er å holde beiteskadene på skog nede på et akseptabelt nivå. Se for eksempel på Stor-Elvdal: Hvis det ikke er en storstilt vinterfôring her, er det beregnet at elgbestanden må reduseres til 40% av dagens nivå for å holde skogskadene på et akseptabelt nivå. I tillegg øker vinterfôringen viltproduksjonen, og de hunndyrene som benytter seg av fôringsstasjonene har høyere drektighetsrate. Les forøvrig Torstein Straas m.fl. sin rapport om de økonomiske gevinstene elgfôring gir: http://brage.bibsys.no/hhe/bitstream/URN%3ANBN%3Ano-bibsys_brage_26766/1/opprapp01_2012.pdf

    Flere steder på vestlandet (i allefall hjemme på nordmøre) ser vi nå effekten en stor hjortebestand har på skogen i løpet av vinterbeite, og da er det særlig grana som får ungjelde. For å holde disse beiteskadene på et akseptabelt nivå slik at skogeiere ikke får alt for store økonomiske konsekvenser, er kanskje tilleggsforing nødvendig hvis hjortestammen skal holdes på dagens nivå?

    Skriv en ny kommentar

    hits