På vei opp

Hjortens hjemmebane, her stod det storbukker utenfor mobilkameraets rekkevidde.

På toppen, på taket, på selveste luftige loftet!

Dalsfjorden ligger der, slik den har gjort de siste årene.

Mitt eget lille basseng

The cliffs, her risikerer man å møte frustrerte Steiafruer som har gått lei av Foss-stølen, så hold på boxeren.

Den følelsen...etter en måned med livet på vent, og deretter en måned med gjennoppbygging av lungekapasitet og helse generelt.
Kostholdet har i denne perioden hovedsaklig bestått av frukt og grønt, + et knekkebrød med makrel innimellom, helt uten majones.

Det har vært mye turgåing på flate veier, og deretter gradvis motbakke. I gårkveld måtte jeg bare prøve å ta det store steget.
Følte det helt passende og hensiktsmessig å ta et skikkelig seiersbrøl på toppen :)

Jeg føler meg friskere og raskere enn på mange år.
Som om 27 sukkerpakker har blåst vekk i den lune sommervinden, og dryssa utover bomullsstilkene på myra.

Nå skal det kjøpes nye klær!

God helg kjære leser!