• Forside
  • Add meg
  • Skottland 2012
  • Viltkamera
  • #HekLaduK
  • 6

    Hjortejegeren og byttet.

    Det knaser under jaktstøvlene, grusen på enden av skogsveien har skiftet formasjon i løpet av nattens kraftige regnbyger, det er sleipt. Vinden er sterk og kraftig, men den er varm. Jeg tar av meg lua og oppbevarer den i en lomme på jaktdressen, ingen grunn til å bli heit i toppen, det er et stykke å gå.
    Jeg nærmer meg sakte men sikkert stedet der jeg vil sette meg på post, det er fortsatt litt for mørkt til å skyte.

    Naturen og det svinnende mørket lager mystikk, einebusker og lyng blir omdannet til hjortefigurer som danser i sløret av frodig morgentåke.

    Sakte men sikkert, øynene blir vant til mørket. Etter en time kommer lyset frempå, plutselig er det god sikt, og busker og kratt er nå bare busker og kratt.
    Kommer hjorten i dag? Hvorfor skal den gidde? Jeg har gått i en måned med minimalt av observasjoner, det har begynt å bli personlig.


    Det går noen timer, jeg retter ut venstrefoten som har sovna, og da ser jeg plutselig et dyr, en hjort som kommer utpå myra nedenfor, lysegrå i fargen. Det er den store lederkolla. børsa står fremdeles støttet mot beina mine. Ingen grunn til hastverk eller økt puls. Riktig dyr skal felles, lederkoller skal ikke skytes.

    Jeg observerer at flere dyr er på vei gjennom et kratt av ungfuru og bjørk, børsa legges til skulderen. Jeg ser at det er ca 5-6 dyr i følget, det bakerste er en stor bukk, han har minst 5-6 tagger på hver gevirstang, altså en bukk som vi ikke vil skyte enda, den er ikke på toppen i livet sitt, han er viktig i forbindelse med brunstaktiviteten og vår framtidige hjortestamme.
    Han er grov, skikkelig lang i kroppen og har kritthvite tupper i geviret, de lyser opp i kontrast med granskogen på høyden bak.

    Lederkolla har passert , og så kommer det en kalv, den kommer med forsiktige steg, og stiller seg perfekt. Trådkorset ligger stødig, holdet er kort, faktisk under 100 meter. Et prosjektil på 9,7gram klipper av livssnoren på kalven, den tumler ned en skrent og blir borte. Jeg er sikker på at skuddet var perfekt, trådkorset lå ca 5cm bak bogen.

    Storbukken og de andre dyrene skvetter til, og tar ei runde på myra før de springer tilbake der de kom fra. Ekkoet fra skuddet har lagt seg, og jeg kan gå ned mot hjorten som umulig kan ligge langt unna skuddplassen.

    På skuddplassen finner jeg rosarødt blod og splinter fra et ribbein. Kula har truffet perfekt, og jeg går noen meter for å lokalisere hjorten, den ligger mellom to einebusker, vel 20 meter nedenfor i skråningen. Den er godt og trygt inne i de evige jaktmarker, den har ingen smerte, den er død.




    Samtlige hårstrå på kroppen reiser seg.
    Med stor ydmykhet går jeg ned på kne, løfter den vakre kalvens hode og hvisker:     ...takk!




    #hjortejakt #hjortefot #kjøtt #hjortekalv #natur #friluftsliv #sako #zeiss #norrøna



    Lars

    05.10.2014 klokka 20:00
    Gratulerer med flott kalvefall!

    Hjortefot

    05.10.2014 klokka 20:09
    takk :)

    Rune Ness

    05.10.2014 klokka 21:35
    Gratulerer :)

    Hjortefot

    06.10.2014 klokka 22:17
    Rune Ness:

    Takk takk :)

    11.10.2014 klokka 16:10
    Forkastelig

    Hjortefot

    11.10.2014 klokka 19:45
    Anonym:
    Ja, det er du :)

    Skriv en ny kommentar

    hits