hits
  • Forside
  • Add meg
  • Skottland 2012
  • Viltkamera
  • #HekLaduK
  • 0

    Villsvinfeber i Koszalin

    Polen, mange tenker på polen som et litt kjedelig, trist og grått land.
    Men særlig lenger unna sannheten går det altså ikke an å komme.

    Polen er det jeg vil kalle et fantastisk land, store landbruksareal , flotte veier, og natur. Og det var naturen, de store eike og bøkeskogene som skulle være rammen rundt denne turen.

    Inni eikeskogene finner vi det jeg uten tvil vil kalle for det tøffeste og mest sjarmerende viltet. Tøff i trynet og lynrask i bevegelsene. 
    Villsvinet.

    To dager med action ventet.
    Og forberedelsene startet for lenge siden med innkjøp av det ultimate allroundkikkertsiktet, Zeiss Victory V8 1.1-8x30 og montering av A-TEC sin nye munningsbrems.
    Riflevalget ble Sako Finnlight i kal .308win , den børsa har jeg faktisk felt en grisestor Keiler med før, den gang i Kroatia.
    Patronene (flertall) var av typen Sako Superhammerhead 150grain.
    Den går styggpresist i min rifle, og har god effekt i villsvinet.

    Slik er ofte utsikten fra en vanlig post på drivjakt i Polen. Det skjer fort, veldig fort. Men det hender at det ikke skjer noe som helst også.

    Nydelige høstfarger, og det var like før grisetoget kom utpå, men de vinklet av rett foran meg. Her var både jeger og munningsbremsen klar for ildgivning. Men måtte nøye oss med å høre grisene.

    Super post, men desverre, postene som er som snytt ut av Villsvinfeberfilmene er ikke nødvendigvis de beste. Men du får følelsen av å være i skikkelig villsvinbiotop.

    Så skjer det, jeg står på århundredets trangeste post, veien er like bred som tre mellomstore villsvin i bredden. Og der kom det to stk überlaüfere i god fart.

    Idet den første grisen bykser inn på veien går skuddet, ladegrepet går på innstinkt, og gris nummer to får skuddet omtrent samtidig som den første når bakken.

    Og da var min første doublé på villsvin et faktum.
    Men det viktigste her er som vanlig at grisene stupte uten å vite hva som skjedde. På drivjakt er det en stor fordel med trening i forkant. Du må kjenne riflen, og den må passe deg perfekt. Samtidig gir skudd rett bak øret knall og fall.

    Etter vekslende vær og actionfylte drev gjorde det godt med innlagt matpause, god suppe med brød, cola og noen dessertkaker som smakte likt alle ihop.

    Det var mye rådyr i terrenget. Geiter og killinger var lov å felle. Jeg hadde aldri skutt rådyr før, så nå var jeg veldig innstilt på å debutere på ny art.  Men for en som ikke er vant til rådyr er det liten forskjell på rågeit og råbukk uten gevir.
    Jeg så et rådyr komme sprettende, justerte opp på 3-4 i forstørrelse, og så ingen antydning til bukketegn.
    Og resten gikk som det gikk.

    Denne turen til Polen vil jeg trolig aldri glemme.

    Takk for turen !

    0

    Høsting av naturen

    Det var en tidlig oktobermorgen. Bukkene brølte i fjellet, vinden kastet, og det var kaldt.

    Jeg fant meg en sitteplass med god sikt oppover, der oppe hadde jeg sett hjorten krysse den utvaska og steinete traktorvegen før.

    Etter en halvtime knekker det i tørrkvist, og det helt i nærheten.
    Et lite dyr med to små spisser kommer rett imot meg på nedsiden av der jeg sitter.

    Idet hjorten må passere ei stor gran hever jeg Sakoen, og rødpunktet i V8'n legges høyt i bogen når hjorten har fronten foran treet.

    En Federal Trophy Copper 150grain i .308win legger hjorten på stedet hvil.

    Slik jeg liker det.

    0

    Kroatia- Balkans jaktvugge


    Alpene i solnedgang gav en godfølelse, det var liksom et tegn på at dette ville bli en minnerik tur.


    Så stod vi der, på flyplassen i Zagreb.

    Med beina plantet på Balkan.
    Vi som var unge på 90-tallet husker tenker nok mest på strid, elendighet og unødig kriging når vi hører om Balkan.
    Men Balkan er så ufattelig mye mer enn den historien vi har i minnet.



    Kroatia er et flott land som grenser til Bosnia, Slovenia, Montenegro, Serbia og Ungarn
    Vi skulle jakte villsvin helt innpå grensen til Bosnia, oppe i lauvskogkledde åser og bakketopper. Eikeskogen dominerer naturen på en vakker og klyngende måte, den står der som skogens bauta i tornekrattet.

    For det er tornekratt på villsvinets hjemmebane. Det er tett, og villsvinene kommer som raketter over skogsveier og små stier. Da må du være klar, du må reagere raskt. Du har sekunder på deg; drøyer du; så mister du.


    En gang et hjem, nå en blivende ruin.Veldig trist syn, og en konsekvens av historien.





    Jakten foregår ved at drivere og hunder presser villsvinene mot postene våre. Postene er satt på linje og ofte med bakpost. Her ser du et typisk tårn som gir jegeren litt bedre oversikt, og tryggere bakgrunn for skudd.



    På denne typen jakt er kikkertsikter med lav forstørrelse eller rødpunktsikter bankers. Du må vurdere,sikte og skyte kjapt. Da er det en stor fordel å ha begge øynene åpne. Jeg bruker Aimpoint Micro H2 - og er storfornøyd!


    På slike poster er rødpunktsiktet fra Aimpoint det beste alternativet.



    Laget vårt fikk 35 villsvin i første drevet, noe som er unikt i et område der dyrene lever fritt i fjellet. Man må ofte jakte i hegn for å få lignende fellingstall på første drev. Dette viser hvor viktig det er at guiden kan sine saker. Og aller viktigst, hundeførerne og hundene, de holdt et nivå som imponerte.



    Noen av villsvinene fra første drevet. Gruppen vår hadde meget gode skyttere, og da blir det suksess og flott viltparade.



    Posering med random matgris :) Legg merke til varmevesten; et skikkelig must på lange kalde dager i fjell og skog.
    Min varmevest er levert av Pinewood.



    Mye god mat, alle villsvinene ble håndtert profesjonelt av kyndige slaktere. Kjøttet ble etter flåing hentet av et slakteri.

    Mitt store høydepunkt

    Jeg har hatt en drøm, en drøm om å en dag få nedlegge en skikkelig rugg av et villsvin. En skikkelig keiler med store farlige tenner.
    En sånn på 150kg + En bulldoser på fire bein,

    Det er mange som har denne drømmen, og mange får den oppfylt, men det er enda flere som enda venter på det drevet, den sjansen.
    Dette skulle bli min sjanse, og min dag.

    Drevet var nettopp startet, hundene jobbet i lia på motsatt side av dalen. Det var et forferdelig leven. Jeg stod og så det ene villsvinet etter det andre bli støkket ut av kjerret på andre siden av dalen. Det var store dyr, store enslige dyr. Typisk for keiler. De går aleine etter brunsten.

    Jeg kikket meg rundt for å være best mulig forberedt om det mot all odds skulle komme en keiler mot min post. Jeg hadde 10 meter foran meg, og gode muligheter på flankene, men der kom det til å skje veldig fort.
    Og så la jeg merke til en liten snødekket lysning 100-120 meter nedenfor og til venstre for meg. Idet jeg står og vurderer avstanden til lysningen; ja da kommer det en keiler opp akkurat der. Det lyser keiler lang veg, stort høyreist kompakt dyr, svart og alene.
    Sakoen er kjapt i skulderen, og rødpunktet i Aimpointen holdes rett foran snuten på villsvinet, dette har jeg trent på. Og den første Hammerheadkula slår inn i grisen, sekunder etter slår kule nr 2 inn i den voksne grisen. Den forsvinner i krattet.
    Noen timer etterpå avsluttes drevet, og hundene settes på sporet for å finne viltet i den tette vegetasjonen. Disse hundene finner alt, og ofrer alt i den kampen.

    På kvelden får jeg se keileren min :)



    Han var langt større enn jeg kunne drømme om :) Beklager at jeg ikke har et anstendig bilde, det blei skikkelig snøstorm og vanskelig å ta et skikkelig bilde.



    En drøm gikk i oppfyllelse fredag den 13. Januar.


    Klart for mat og lokalt brygg :)






    Siste kvelden ble toppet med helgrillet gris; det var skikkelige saker det :)




    Mange gode minner fra Kroatia.
    Flott natur, godt jaktopplegg med proffe guider og hunder. Reiseleder som er jeger, og kan språk og kultur.
    Sikkerhet i høysetet. Alt man kan tenke seg for å få en vellykket jakttur.

    På tre dager falt det ca 60 villsvin til tross for snøfall og vanskelige jaktforhold siste jaktdagen.
    En fantastisk tur som virkelig kan anbefales!


    Hvis du er interessert i å oppleve fantastisk villsvinjakt i dette området; da tar du kontakt med www.veidemanns-reiser.no
    Da får du en opplevelse for livet :)

    I'll be back !

     

    0

    Info om -Minste Hjortebukken 2016-



    Hei!

    Jeg vil takke for bidragene i fjorårets konkurranse.  Sjekk bidragene her

    Vinneren blir kåra av ein jury, og blir som tidligere skrevet; offentliggjort på VILTSEMINARET 17-18. Mars i Førde.
    Det er kjekt å se at gode holdninger sprer seg blant både urfarne og erfarne jegere på nettforum og i debatter.
    Det har blitt et bra søkelys på korrigering av gammeldags avskyting. Vi er på god vei :)





    Ha en riktig fin kveld!

    1

    Hjortebrunst og urkrefter

    .

    Det er som et ekko i genene, de groteske brølene hjortebukkene lirer av seg i oktober måned. Den som aldri har hørt et hjortebrøl vil trolig tenke på troll og underjordisk aktivitet.

    Brøl som kan få løv til å gulne, gress til å visne og legge seg flatt. Det er livets syklus. Brunsten og brølene er urkrefter som sikrer fremtidige generasjoner.

    Det er fantastisk å være en del av naturen i oktober. Bare sitte der oppe i fjellet og vente. Sitte der og lokke. Etterligne disse absurde lydene som runger i hjorteskogen.

    Ofte får man som jeger store opplevelser.

    Og dette er for mange jegere kanskje det største man kan være vitne til. Skikkelige nervepirrende nærmøter med hissige bukker, se brunstkamper på fjellhyller og myrdrag.

    Jeg var tidlig ute, det var mørkt og kaldt. Jeg hadde hørt to bukker som virket å stå riktig med tanke på skiftende vind i fjellet. Vinden stod skrått nedover.

    Det er vanskelig å vurdere størrelsen på bukken utifra brøl og volum. Men her var det liten tvil om at det var selveste sjefen som holdt leven lenger borti lia. Han var på vei opp i det tette granfeltet. Sånt granfelt som får jungel til å se ut som åpent landskap.

    Jeg ville bare forsøke å få et glimt av han. Den store bukken har jeg ingen ønsker om å skyte.
    Han brølte seg fort oppover bortenfor meg. Det betydde at det måtte løpes motbakke parallellt med bukken. 
    Dette innebar at jakke og håndkikkert ble slengt oppå ei tue, og jeg tok opp jakten til fots, lange steg, i gjørme og våt myr. Under grankvist og over rotvelt. Oppover, og oppover i terrenget.

    Med kondis langt unna birkenform, samt den litt tunge crossfitbørsa og en løpeteknik som ein skiftenøkkel var det en opplevelse i seg selv.

    Jeg kom til toppen av lia og fikk bare et lite glimt. Et par sekund idet han snudde og vinklet oppover. Han var stor, og han bare forsvant inn i granfeltet. Der stoppet han etter få meter og satte igang konserten for fullt.

    Jeg satte meg på huk bak en mosegrodd stein og svarte bukkens brøl. Han gikk amok og braste frem og tilbake rett bortenfor meg. Grankvistene føk og ble knust. 

    Så kom det to nye bukker inn i leken. En på min høyre side, kanskje 200 meter oppi fjellskråningen. Og en bukk med litt pinglete brøl på min venstre side. Den var langt unna.

    Jeg lokker i håp om å få et glimt av den største. Bare få se kropp og gevir. Synet av sjefsbukken er minst like gjevt som å felle en hjort. 

    Det blir stille. Og det er ofte et tegn på at den vil gå rundt meg for å se hvilken trussel jeg er. Så jeg flyttet meg for å få bedre oversikt bak meg. Idet jeg setter meg ned ser jeg noe brunt som kommer oppover med krøket rygg og tungen hengende ute.  Pinglebrøleren er nå innpå ca 20 meters hold. Han er en slik bukk vi ønsker å felle, liten og med puslete gevir. Men han stopper ikke der,  han kommer snikende, geviret ligger bakover mot ryggen, han krøker seg og har tungen hengende ute. Nå er det ca 10 meter.... Et lite byks fra bukken som nå står rett foran meg. Holdet er under 5meter. Helt utrolig.

    Rødpunktet i V8'n finner bukken idet GRS-stokken berører skulderen.
    "SCHMAACK" En 165grains Federal Trophy Copper treffer perfekt og bukken ligger på stedet. Livssnoren ble klippet momentant.

    En cocktail av følelser bobler i kroppen, der ligger akkurat en slik bukk jeg var ute etter. En slik vandrer som ikke har eget harem. En sånn perfekt matbukk. For et vakkert dyr, og for en fantastisk opplevelse. Intenst og spennende.

    Storbukkene fortsetter konserten uanfektet mens dirigenten drar bukken med seg nedover lia. 

    En stor takk til vår natur som lar oss høste både opplevelser og mat.

    0

    En tidlig oktobermorgen

    Frost, brunstbrøl, og en lys morgen på utkikk etter hjorten.
    Det hadde gått langt og lenge ut i jakttiden. Det hadde vært stang ut gang på gang. Slikt gjør noe med deg som jeger, og ikke minst som person. Du blir litt rastløs, litt usikker, og bare venter på at boblen skal nå sitt klimaks og sprekke. Bare en hjort med et perfekt velretta skudd er nok. Bare det er perfekt.

    Denne morgenen snudde alt, Myrpys lov ble forkastet, vrengt og spyttet på.
    To hjorter, en mellomstor, og en liten kommer vandrende mellom dødt rimdekket gress, bjørkekratt og ugress.Jeg anslår avstanden til det minste dyret til ca 100 meter, stiller den nye Zeiss V8'n ned til ca 16X forstørrelse. Jeg ligger stødig som fjell med GRS-stokken mot skulderen. Den fine røde prikken finner sin plass høyt i bogen. Shmack! Den minste hjorten klapper sammen på stedet. Livssnoren ble klippet rett av.

    Den andre hjorten sprinter lett unna, og vandrer rastløst mellom åpne områder og  noen bjørketrær som står klyngevis.
    Jeg vurderer det til å være ca 50 meter lenger unna, og gir ASV'n noen klikk slik at den er klar om den andre hjorten skulle finn på å stille seg lagelig.

    Og det føles som timer, de små minuttene det tar før denne hjorten stiller seg med full bredde mot meg. Jeg sikter høyt i bogen,  og hjorten ligger på stedet før lyden fra kula får rullet gjennom fjellsidene. Trophy Copper fra Federal har nok en gang gjort en strålende jobb.

    Det var en fantastisk doublè -- Nå var jeg endelig i gang, jeg også.
     


    Den største hjorten, fjorkolle på 40kg . Helt perfekt uttak.

    0

    Mikkel Valentine- en forbannelse.


    I fjor var jeg så heldig at jeg klarte å lokke inn en flott rev, men ugunstig skytestilling og rev i fart gjorde det til tidenes fiasko. Det ville seg bare ikke.
    Reven er slu, han er uforutsigbar og har en tendens til å vinne slaget. Og du bruker en del tid på å bearbeide fiaskoen. Her i vest er det ikke sånn at det spretter fram rev etter rev. Det er få rever, de vandrer langt, og alt må klaffe.

    De siste dagene har det vært drømmeforhold, kaldt og skaresnø. Samtidig som revens brunstskrik kan høres om natta. Så i dag tidelig hadde jeg virkelig stor tro på lokking.
    Så etter litt sniking langs knasete skogsvei satt jeg meg ned på en kant med stor og fantastisk utsikt. Vinden var ugunstig, den stod rett i mot. På lokkejakt skal vinden stå fra deg, stikk i strid med det vi gjør under storviltjakt.

    Jeg satt meg til rette med børsa over fanget, og begynte å lokke. Når man sitter der i kulden, sånn cirka minus 12,5 og litt trekk i mot er det ikke akkurat lett å drømme seg vekk, men det klarte jeg. Og jeg våkna ut av dagdrømmingen etter ca 10 minutter, da et ufattelig vakkert eksemplar av Mikkel Rev kom inn rett foran meg på 10meters hold, ut av intet. Han var så nær, han hadde svarte sokker, nydelig blank mørkerød pels og en stor kritthvit flekk midt i bringa. Den var et prakteksemplar.
    Han strakk ut halsen og var nyfiken på hvor det døende byttet satt.

    Og der satt forfjamsede meg, NOK EN GANG!
    Dumme meg hadde aldri i livet tenkt at reven ville åpenbare seg akkurat her. Børsa lå over fanget, og reven oppdaget meg idet jeg frustrert prøvde å åpne bakre butler creek på kikkertsiktet. Og da den endelig var fikla av var reven i fullt firsprang tilbake ned i tettskogen. Hadde jeg hatt hagle, da hadde jeg hatt rev. Hadde jeg kasta butlercreekene av rifla for lenge siden hadde jeg hatt rev. Disse tankene vil sitte lenge, akkurat som tankene i fjor. Samme sted, samme hjertens dato, samme uflaks.

    Hadde det bare vært en annen dato.
    -Mikkel Valentins forbannelse.


    1

    Hjortefot og byttet



    Det høljer ned, tåken skaper en trolsk stemning i skogen. Det er fortsatt mørkt, det plasker idet jaktstøvlene hjelper meg med å forsere dammer og pytter, det sildrer i bekker. Lukten av frodig høstskog daler svalt imot meg. Det er optimisme i luften, i dag skal det skje, følelsen er god. Det har gått over en måned siden forrige hjortefall.

    Nå har orkesteret fått ha skogen i fred noen uker.

    Det er fremdeles konsert i skogen, en hormonell fanfare som ikke kan unngås, du kan ikke stenge det fenomenet ute. Det røsker og river helt inn til ryggraden når bukkene står med kjeften vinklet som en krokodille og sender rungende brøl som ruller gjennom daler og fjell. Det er noe som vekker meg, en nærmest ubeskrivelig vekkelse av instinkter.

    Urkrefter, menneske, bytte og natur side om side slik det har vært siden isen trakk seg tilbake. Vi er langt bedre utstyrt med jaktredskaper enn de første nordboere og vikingene. Våre ildstaver gir oss en stor fordel.

    Det begynner å lysne, klokken er justert, men hjorten har tydeligvis ikke fått med seg at vi ønsker lysere morgen, og mørkere kveld. Jegeren studerer nysnøen i fjelltoppene.
    Med ett åpenbarer viltet seg i en lysning i skogen. Hvor kom de fra? Av og til står de der som om de er plassert fra oven. Jegeren studerer byttet og hever ildstaven.

    Den røde prikken i kikkertsiktet holdes høyt på bogen, og et dempet pjoff kan høres i skogen, en tomhylse treffer lyngen,  det blir stille i ca ett minutt, et nytt pjoff kan høres, nok en gang treffer en forniklet tomhylse skogbunnen. Tilbake på myra  med spredt furuskog ligger to flotte hjortedyr med avklippet livssnor.
    De blyfrie kobberkulene gjorde en perfekt jobb nok en gang
    De to hjortene er døde, men fortsatt vakre og visuelle, deres skjønnhet vil aldri dø. Deres mystikk vil danse i morgentåken på fremtidige jaktturer.

    Ydmykt setter jegeren seg ned til de varme byttedyrene, stryker de over hodet og føler en takknemlighet som kommer helt fra hjerteroten. Takknemlig for de flotte dyrene, og for at alt gikk bra.

    Idet jegeren studerer sitt bytte kommer en staselig bukk luntende rett imot, bukken stopper opp, jegeren løfter gevær, men lar den unge kronhjorten få vandre videre. Den skal få holde sin konsert i flere år fremover, dens tid var ikke kommet riktig enda. Eimen fra bukken bekrefter at jegeren vurderte vinden riktig.

    Lukten er unik. Lukten av frihet, glade dyr, vakre dyr, nydelig og naturlig . helt fritt for stress og giftstoffer. Helt rent.
    Hjortefall er høst, det er lukten av vakre dyr og nydelig kjøtt.


    Jegeren har tatt liv, -jegeren har høstet.




    #hjortefot #hjortejakt #jakt #kjøtt #viltkjøtt #jeger #skjønnhet #sako #beretta #zeiss #steiner

    0

    Ut av lyset




    For en deilig følelse, bare være ute av lyset littegrann. Et halvår uten spektakulære kommentarer til personer med kamera og notisblokk.
    Et tørt halvår der man kobler helt ut og holder meningene nesten for seg selv. Uvant, men deilig.

    Bare ligge lavt og gi en godt stekt fasan i alt.
    Ikke gidde å bruke tid på å kommentere i diskusjonene mellom Ola-slitt-joggebukse-Mauserjeger med irrskadet ammunisjon og skyteprøva på 5. forsøk -VS- unge Rekrutt Snipercool Longrange med .338lapua-rakett og som faktisk kan skyte som en gud. Utrolig men sant, enkelte kan skyte langt og sikkert.
    Men kunnskap og ferdigheter rokker og river i den etablerte middelmådigheten som råder. Det er ikke bra for den gemene hop, eller bunnfallet under kullsyren om du vil.

    Bare sitte og se krigene herje på nettet, jeger mot troll. Det er fint det.
    Det er godt å sitte i skyggen :)






    ....Forøvrig, du ser meg i siste JEGER, om du ser godt etter :)

    0

    Hjortejeger i solnedgang

    0

    På hjortefot

    Høst er tid for jakt. Nå er høsten her,  eller, høsten har forsåvidt vært her siden våren hvis vi ser på nedbør og temperatur.

    Uansett, jakten er i gang. Ja, jeg snakker om hjortejakten. Jakten som stadig blir mer og mer populær.

    Det som før var mest for kjeledresskledde menn med høyt hårfeste og krigsmauser er nå noe alle kan utøve og ha som livsstil. Og stadig flere drømmer om å jakte hjort.

    Men hva er det som gjør hjorten så attraktiv som bytte? Er det kjøttet? Velsmakende og unikt. Er det naturen? Bratte fjell og daler.

    Eller er det spenningen du får ved å overliste vårt skyeste hjortevilt på dens hjemmebane i skog og fjell?

    Jeg velger å si at det er en herlig balansert og stemt symfoni av høsting og sterke inntrykk som gjør jakt til en så flott livsstil.

    For meg er spenningen, velge riktig hjort til avskyting og det perfekte dødelige skuddet viktig. Vi jegere dreper, og vi gjør det effektivt.

    Perfekt samstemt kvalitetsutstyr, og mange timer med trening. Både på skytebane med rifle, og løping på fjelltopper iført joggesko. Alt skal være i rute til 10. September.

    Og når datoen endelig er passert så er lykken fullkommen når du kan vende nesa hjem med hjorten på ryggen.

    0

    Litt for mye nysnø for lokkejakt










    Men fikk nok en riktig så fin tur i skog og mark likevel :)

    0

    Lokkejakt på rev



    Ultralett børse med skarp optikk. Perfekt til turer i kronglete og ugjestmildt terreng.



    Her har mikkel vært, sikkert en god post.



    Da er det bare å lokke, har brukt denne lokken med hell før.
    Og etter seks minutter kom Mikkel Rev i lange klyv på skaresnøen, skulle nesten hatt på kamera.

    Eller det var kanskje like greit at fadesen ikke blei festa til film. I en knotete udefinerbar vridd skytestilling presterte jeg å sette kula et par cm over en mikkel som kom hoppende rett i mot. Oppfølgingskuddet passerte rett foran nesetippen og så jordspruten stod.



    Mikkel kom luskende som en rev, men forsvant som en hare.




    Men neste gang, da er det min tur :)

    0

    JEGEREN SER SEG I SPEILET



    Capsen henges på geviret.  Inne i den lunkne stua separeres sluttstykket fra den dryppende ildstaven. Overflatene dusjes med coating fra Østerrike, løpet blir fylt med skum som fjerner avleiringer etter avfyrte skudd. Jakta er over for min del for flere uker siden, snøen står opp til buken på hjorten, kollene har foster i livmoren, bukkene trenger fred og ro for å overleve etter en rekordlang brunst.

    Det kommer nye sjanser neste høst.

    En rev satt i hagen da jeg kom hjem, jeg banka på vindusruta og reven kikket opp på meg før den luntet ned mot bygdeveien. Det var en fin rev og en spesiell opplevelse. Jeg vurderte aldri å hente geværet, ikke et eneste fiber eller en eneste celle i kroppen ville ta livet av reven. Fin og rød i pelsen. Sjarmerende dyr.

    Nå er det snart jul, og da skal dyrene få fred.




    Det har vært nok av fine jaktopplevelser i høst

     

    Her er en liten oppsummering:








    #jakt #småvilt #storvilt #hjortefot #hjortejakt #gåsejakt

    0

    Jakt i adventstida

    Juleduk og våpenpuss etter endt jakt, 2. Søndag i Advent

    0

    Dagens opplevelser i hjorteskogen




    Regnvær er perfekt jaktvær !

    Jeg møtte først på storbukken, ein staut kar. 14 taggar i geviret, og som ein stut i kroppstørrelse. Jeg stod lenge og beundra den staute bukken.
    Han stod saman med ei kolle, vurderte kolla til å vere vaksen. Tvilen kom ho tilgode.

    Og so ein hjartebankande og pulsaukande opplevelse rett etterpå, då eg sneik i tettskogen i den brattaste delen av terrenget, plutselig eit forferdeleg leven. Og so kom en spissbukk byksande opp maks 3 meter framfor meg.
    Han hadde ikkje oppdaga meg, men fekk det plutselig travelt då eg heva rifla.
    På vei ned i lia såg eg nok ein spissbukk, men berre hovudet var synleg i krattskogen, slike skot held eg meg for god til å sjanse på.

    Det kjem fleire sjansar.

     




     

    0

    Er du motstander av jakt?

    0

    Spennende lokkejakt

     

    Tåka kommer sigende. Sammen med tåka kommer grove brunstbrøl, avsenderen står noen hundre meter nede i lia. Han er oppkavet, rivalene brøler om kapp fra alle kanter. Og nå kom også to jegere inn på arenaen. Et lite brøl, med påfølgende grynt fra meg får bukken til å svare for full hals. Men så skjer det som alltid skjer, det blir stille fra bukken.

    Tåka slører til omgivelsene, det er liten sikt. Vi blir bare sittende i i ro og lytte på brølekonserten som upåvirket fortsetter på andre siden av dalen.

    Brått kjennes den stramme og velkjente bukkelukta i nasa, en sterk eim.  Vinden står fra sida, og bukken har på sitt sedvanlige vis gått lydløst rundt oss for å finne ut om det var en rival verdt å kjempe mot og jage vekk. Blodpumpa hos jegerne slår hardere og hardere. Han kan plutselig komme i full fart.

    Men det forblir stille fra plassbukken. Han er slu og erfaren.



    Bukken gjorde seg til kjenne med lukta og lyden, men vi fikk aldri sett den. Trollhjorten.

    Sola bryter gjennom, og en hjorteskog i full brunst viser seg fra sin fineste side.

     

    Det er dette som vekker jegeren i meg.

    6

    Hjortejegeren og byttet.

    Det knaser under jaktstøvlene, grusen på enden av skogsveien har skiftet formasjon i løpet av nattens kraftige regnbyger, det er sleipt. Vinden er sterk og kraftig, men den er varm. Jeg tar av meg lua og oppbevarer den i en lomme på jaktdressen, ingen grunn til å bli heit i toppen, det er et stykke å gå.
    Jeg nærmer meg sakte men sikkert stedet der jeg vil sette meg på post, det er fortsatt litt for mørkt til å skyte.

    Naturen og det svinnende mørket lager mystikk, einebusker og lyng blir omdannet til hjortefigurer som danser i sløret av frodig morgentåke.

    Sakte men sikkert, øynene blir vant til mørket. Etter en time kommer lyset frempå, plutselig er det god sikt, og busker og kratt er nå bare busker og kratt.
    Kommer hjorten i dag? Hvorfor skal den gidde? Jeg har gått i en måned med minimalt av observasjoner, det har begynt å bli personlig.


    Det går noen timer, jeg retter ut venstrefoten som har sovna, og da ser jeg plutselig et dyr, en hjort som kommer utpå myra nedenfor, lysegrå i fargen. Det er den store lederkolla. børsa står fremdeles støttet mot beina mine. Ingen grunn til hastverk eller økt puls. Riktig dyr skal felles, lederkoller skal ikke skytes.

    Jeg observerer at flere dyr er på vei gjennom et kratt av ungfuru og bjørk, børsa legges til skulderen. Jeg ser at det er ca 5-6 dyr i følget, det bakerste er en stor bukk, han har minst 5-6 tagger på hver gevirstang, altså en bukk som vi ikke vil skyte enda, den er ikke på toppen i livet sitt, han er viktig i forbindelse med brunstaktiviteten og vår framtidige hjortestamme.
    Han er grov, skikkelig lang i kroppen og har kritthvite tupper i geviret, de lyser opp i kontrast med granskogen på høyden bak.

    Lederkolla har passert , og så kommer det en kalv, den kommer med forsiktige steg, og stiller seg perfekt. Trådkorset ligger stødig, holdet er kort, faktisk under 100 meter. Et prosjektil på 9,7gram klipper av livssnoren på kalven, den tumler ned en skrent og blir borte. Jeg er sikker på at skuddet var perfekt, trådkorset lå ca 5cm bak bogen.

    Storbukken og de andre dyrene skvetter til, og tar ei runde på myra før de springer tilbake der de kom fra. Ekkoet fra skuddet har lagt seg, og jeg kan gå ned mot hjorten som umulig kan ligge langt unna skuddplassen.

    På skuddplassen finner jeg rosarødt blod og splinter fra et ribbein. Kula har truffet perfekt, og jeg går noen meter for å lokalisere hjorten, den ligger mellom to einebusker, vel 20 meter nedenfor i skråningen. Den er godt og trygt inne i de evige jaktmarker, den har ingen smerte, den er død.




    Samtlige hårstrå på kroppen reiser seg.
    Med stor ydmykhet går jeg ned på kne, løfter den vakre kalvens hode og hvisker:     ...takk!




    #hjortejakt #hjortefot #kjøtt #hjortekalv #natur #friluftsliv #sako #zeiss #norrøna

    4

    Jaktopplevelse av de store.

    Det begynte i 10-tiden på lørdag, værgudene har siden fredag skjenket oss vestlendinger uendelige liter regnvann. Det var mildt sagt et kraftig regnvær,  og i mine øyne et perfekt jaktvær. Kraftig regnvær fører til at smygjakten går lettere, og man har en anelse om hvor hjorten kan stå. De står ofte i tette granfelt når været er på det våteste og kraftigste. De er litt som oss mennesker, de søker ly.

    De som har fulgt med vet at jeg sliter med jaktgudens vrede, det som kan gå galt, har gått galt. Vinden har vært ekstra lunefull, hjorten har oppført seg helt spesielt. Slikt fører til frustrasjon. Og den siste uken har alt som heter jakt blitt prioritert vekk, borte, ute, utelatt.

    Men så kom lørdagen, jeg hadde en god følelse i kroppen, det var frihelg og jaktvær. Jeg fant fram jaktdressen som er skapt for slike dager, eller for å si det enkelt, det er kun Norrøna Recon som duger på slike dager. Sånne dager der vannet kommer sidelengs i kraftige men lunefulle vindkast. Dyttet på deg fra alle kanter, enten du vil eller ikke.

    Jeg stod lenge og vurderte vinden, før jeg fant ei rute jeg ville gå. Og etter en halvtime kom jeg fram til et granfelt og fikk skimtet en hjortefigur mot horisonten, jeg bedømte det til å være et hanndyr, og vi har to bukker i området som er skytbare, den ene har fire tagger, den andre har 5 tagger i geviret.

    Kunne dette være en av disse bukkene? Jeg krøket meg så liten jeg klarte og gikk ca 400 meter tilbake der jeg kom fra for å vurdere vinden, den stod heldigvis i min retning. Men det skifter fort, så jeg pønsket ut ei rute for å komme rundt hjorten, klatring og smyging måtte til, og etter ca 20 minutter stod jeg bak en kant og hjertepumpa slo hardt, pulsen dirret som en amerikansk bilmotor.

    Jeg var sikker på at hjorten stod nedenfor kanten, men den kunne fått ferten av meg, eller hørt meg... jeg var ikke helt sikker på at bukken fortsatt var i området. Jeg satt i ro en stund bare for å lytte etter knekkende kvister.

    Så sneik jeg meg fram mot kanten, de siste ti meterne på kne, og kikket over kanten. Der stod pinameg bukken, med baken til, ørene vinklet frem og tilbake, den skjønte kanskje at det var jeger bak berget.

    For et prektig syn, to grove gevirstenger plantet på et skikkelig stor og lang hjortekropp, dette var faktisk sjefen, sjefsbukken. Han snudde seg rundt og stod laglig til for skudd. Det er i slike situasjoner man ser hvilket fantastisk dyr dette er.
    Gevirstengene hadde tre tagger i toppen på hver side, og var over snittet grovt. Helt klart en bukk som gjør mer nytte i skogen enn i frysen. Denne karen kommer til å være konge i skogen de neste ukene.

    Jeg lå og beundret den store hjorten, og hadde et håp om at det var flere dyr i nærheten, men tida gikk, og etterhvert ruslet bukken sakte men sikkert ned i granfeltet igjen.

    Kroppen min ristet og var fylt med en glede jeg ikke har kjent på lenge. Alle hår på kroppen reiste seg.

     

     

    Jeg trakk meg forsiktig tilbake, vel vitende om at jaktlykken har snudd.

    1

    Når skal det løsne?

    Nok en resultatløs jaktdag. Det begynner å bli personlig.
    Vinden var perfekt, alt lå til rette for suksess. Men nei..
    Det positive er at høstværet er på vei, skal bli godt med noen byger som demper lyd under snikjakt.

    #hjortejakt #hjortefot #jakt #stangut

    0

    Actionkamera for jegeren

    0

    Den smarte hjortebukken

    På en eller annen måte har denne bukken en radar som oppdager fare. Den har også en forsvarsmekanisme som gjør at den ikke har fast mønster i vandringene sine.

    To timer før jeg kom på post i morgentimene ruslet den her på vei mot bygda.

    Bukken går mot strømmen, og jeg må vel gjøre det samme for å lykkes.

    2

    Ren mat - 100% naturlig

    #hjortejakt #naturlig #mat



    Denne hjortekalven ble født seint i mai måned, nå har den blitt forvandlet til 24kg edelt viltkjøtt.
    Jaktlaget har hittil i år felt denne kalven, men vi har hatt både spissbukker og potensielle avskytingsbukker på post, men tvil om størrelse, potensial og skuddavstand har kommet dyrene tilgode. Som seleksjonsjegere skal vi tenke godt gjennom hvert eneste skudd som skal avfyres, før det avfyres.

    Store koller og kapitale bukker har amnesti hos oss.

     


    Det kommer mange dager med jakt, i morgen er en av dem :)


    0

    Jaktanorakk

    0

    Hjortefot på kveldspost

    2

    Første jaktdag

    Første jaktdag glimter nok en gang til med tjukk skodde, riktignok tynn og grå.

    Hjorten hadde skodda på sin side i dag tidlig. Fra 08.00 til 11.00 var dette utsikt fra dagens post :)

    Men det er dette som er jakt. Slørete skog, gult lauv, helt på grensa til nattefrost. Kvister som knekker inni sløret, ekorn og hakkespetter som ikke oppdager deg før de er på kloss hold. Du sitter der, som en forlenget del av naturens ubegrensede rekkevidde.

    Høsten er her, og en eller annen dag faller hjorten.

    Det viktigste er opplevelsen.

    0

    Siste forberedelser...



    ASV + står på 200m

    0

    Jaktstart i morgen :)



    I morgen tidlig begynner årets hjortejakt :)

    0

    Helt Vilt -Sesong 2



    Endelig, Hoffern og Kokken er tilbake på skjermen i kveld.

    I forrige sesong ble det labert jaktutbytte på tospannet, men de leverte maskulin ømhet og fasinerende filosofering i samtlige program. Jakt handler ikke nødvendigvis om hvem som pisser lengst, men om opplevelser, mat, og felleskap.

    Gleder meg til Sesong 2


    TV2 klokken 21.45
    Dorthe Skappel blir med Danièl og Stig Henrik på gåsejakt!


     

     

    #tv2 #heltvilt #jakt #tv

     

     

     

    0

    Jaktminner



    Forventningene er høyere enn på mange år, vil jaktgudinnen stå ved min side når det gjelder?
    Oppgjøret kommer og nattefrosten gjør sin sedvanlige entre i hjorteskogen. Løvet blir gult og blåser av skogen, jakten åpenbarer seg.

    Og jeg er der.

     

     


    #hjortefot #hjortejakt #jakt

    0

    5 dager igjen til jaktstart



    Lakker og lir mot jaktstart 10/9

     

     

    #jakt #hjort #hjortejakt #hjortefot

    28

    Kjære NOAH, jeg er stolt JEGER


    // Hjort -- vårt edleste matvilt  //


     

    Da jeg var ung var det helt vanlig å ta jegerprøven på ungdomskolen, det var en slags selvfølge.
    Mine forfedre har alle vært jegere og sankere. Tilbake til den tiden da isen trakk seg tilbake i Skandinavia og våre forfedre kom på nye jaktmarker sammen med sine spisshunder ved sin side.


    I de dager var det spyd, fangstgroper, og andre feller som sørget for mat i kroppen. Det var en kamp for å overleve.
    Mye har forandret seg siden den siste istiden. Vi har mer effektive om komfortable redskaper, de gjør jakten mer human og effektiv. Dyret dør umiddelbart. Vi behøver ikke å snike oss innpå for å gjøre et overraskende angrep. Byttet behøver ikke å vite at døden snart inntreffer.

    Ja, mye har forandret seg, vi har matbutikker, men vi er fremdeles jegere i blodet, vi må jakte, det ligger i vårt instinkt. Til og med den bleikeste vitaminløse jakthater har jaktinstinktet i kroppen, det ligger der. Vi er rovdyr, vi har skarpe tenner, og vi har hender som skal holde kjøttet mens vi fyller proteinbehovet vårt. Vi er fødte jegere.

    Vi har en natur nesten blottet for firbeinte predatorer og har også derfor en plikt til å regulere viltstammene på en bærekraftig måte. Og er det noe som den siste generasjonen jegere tar alvorlig så er det temaet sikkerhet, etisk jakt, natur og bestandsforvaltning. En viltstamme ute av kontroll betyr overpopulasjon, sult, påkjørsler og en eventuell domestisering av det som skal være ville dyr med naturlige instinkter.

    Jeg og mine jegerbrødre og jegersøstre er lidenskapelig opptatt av å utføre jakten på en bærekraftig måte som ikke utsetter viltet for unødig lidelse. Vi ønsker en sunn viltstamme som vi kan høste rent og økologisk kjøtt av. Det er en kompleks sammensetning av spenning, matauk, fellesskap, og ikke minst, det ligger i genene.

    Det må prøves, den som aldri har jaktet, den går glipp av det komplette, det vi er skapt for å gjøre. Som en bil som aldri har får kjørt over 30 km/t.
    Jeg har respekt for, og repekterer de som ikke er jegere, det er et valg man selv tar. Men jeg forventer akkurat den samme respekten tilbake.

    Det var NOAH, som tradisjonen tro var ute og fektet mot jakt på landets nettaviser jeg reagerte på. Kjære NOAH-sympatisører, dere og vi har mer til felles enn dere aner. Både jegere og dyrevernere tar sterk avstand fra dyremishandling, vi tolererer overhodet ikke vannskjøtsel av dyr, vi hater når dyr blir utsatt for tortur og unødig lidelse.
    Vi er alle mennesker med empati, begge leire kan ha utskudd, men de skal ikke få ødelegge for flertallet. Dyrevelferd er viktig, veldig viktig.

    En kalv skal ikke gå morløs, en hjort skal heller ikke gå med avskutt kjeve fordi en idiot ville spare noen hundre gram kjøtt. Første skuddet skal være drepende, det er det vi streber etter. Uhell kan skje, vi er fremdeles mennesker. Vi har et utbredt miljø med ettersøksjegere som avslutter slike uhell, det er de samme jegerne som midt på natta står opp og risikerer livet langs en traffikert vei fordi noen har kjørt på et hjortevilt.

    All jakt skal skje på en måte som ikke utsetter viltet for plager, stress og langpint død. Vi jegere liker ikke at staten jager rovdyr med helikopter, graver ut jervehi og dreper jervevalper. Det har ingenting med jakt å gjøre.
    Vi jegere gjør vårt ytterste for å være humane i vår jaktutøvelse, de som ikke klarer dette får høre det, dagens unge jegere er de første til å påpeke urett.



    Dyrene jeg jakter og spiser har levd et fritt liv, et godt liv og de er bærere av det reneste kjøttet som fins. Dette er dyr som ikke har blitt foret med vekstfremmende hormoner, eller stått innesperret i bur eller bås, dette er glade dyr, og glade ville dyr smaker best!


    Jeg er jeger og stolt av det, skikkelig stolt !

     

     

     


    #jakt #hjort #hjortejakt #vilt #noah #matauk

     

     

     

    0

    Avstandsbedømmelse, ikke bare bare...

    Hvor langt unna sitter egentlig gåseflokken?


    // Hvor langt unna sitter gåseflokken ? //



    Før eller siden kommer du i en situasjon der du er usikker på hvor lang avstand det er til målet.
    Spesielt ved skudd mot fugl på vann er det ufattelig hvor lett man kan feilbedømme, det du tror er ca 150 meter kan vise seg å være 250meter dersom du ikke har referansepunkter som holmer og vegetasjon.

    Man får en kraftig ahaopplevelse når man i ettertid måler med avstandsmåler.

     




    #avstandsbedømmelse #avstandsmåler #gåsejakt #jakt #hjortefot

     

    4

    CANADIAN GOOSE II

    Jaktlysten kommer snikende, som ei gås i ukjent farvann.
    Jaktlyst er ikke lenger nødvendigvis en selvfølge lenger, det fins viktigere ting i livet enn jakt. Så det føles godt å endelig igjen finne glede i å høste fra naturens kjøttlager.

    Og gåsa den kom svømmende på drøyt hold den, og selvsagt med tvilsom bakgrunn for et sikkert skudd.
    Men så snart den var innen forsvarlig rekkevidde og foran sikkert kulefang smalt det dempet fra 30-06en.
    Nå bruker jeg en snasen Hausken WD306, og den fjerner så mye smell at gåsefølget ble sittende.
    Resultat: nok ei gås ble sendt inn i de evige jaktmarker.

    Dette blir god mat, det skal være sikkert.

    God og superpresis ammunisjon, Zeiss Victory HT med ASV+ og ei presis jaktrifle er et godt utgangspunkt for suksess. Det skal godt gjøres å ikke lykkes.


    #jakt #hjortefot #gåsejakt #zeiss

    0

    CANADIAN GOOSE - Gåsejakta 2014

    2

    Schultz & Larsen og Carl Zeiss ASV+

    // I kveld har alle de tre pipene fått luftet seg, 6,5x55 - 30.06 og 9,3x62 //



    Det morsomme er at med Zeiss VICTORY HT med ASV+ kan jeg veksle mellom disse tre pipene, bare ved å bruke ASV+
    Når rifla er innskutt med ring 005 ligger 150grains Nosler Ball Tip 30.06 midt i blinken, så setter jeg i 9,3x62 pipa, kamrer en Naturalis 220grain og setter hødetårnet på 150meter, sa klasker den midt i blinken, og sistemann i samlingen 6,5x55 , den treffer rett når ASV+ viser 250meter.

    Da blir det ett kikkertsikte til alle pipene, siktet er et Zeiss VICTORY HT 3-12x56


    Så var det havesyken som oppstår, det neste blir trolig en feit Hauskendemper på 6,5x55, og det er et faktum at det enkle pipebyttet og gode presisjonen i Schultz&Larsen gjør at jeg har litt lyst på 22-250Rem og 8x57 IS, fordi jeg bare har lyst, og lov :)


    Vi får se :)


    #hjortefot #ASV #jakt

    2

    Skræving over døde dyr..

    Jeg som trodde at dette var et nymotens fenomen, skapt av tanketomme nettforum og siste generasjon bygdetroll.

    Men neida, så enkelt er det nok ikke. Faktumet, ifølge VGs bildeserie er at dette var populært også tilbake i første verdenskrig.
    De var nok heller ikke særlig skrævefiendlig innstilt da andre verdenskrig herjet som verst.

    De hadde verken FK-dress eller lyddemper, men du kan ta deg ei kule krokan-is på at tyskermauser, det hadde de!
    Så dagens skrævere er ikke helt ulike sine forgjengere.

    Men en ting er sikkert, du finner aldri en skræver avrisset på helleristning.
    I de harde steinalderdager var nemlig jakt viktigere enn som så.

    0

    Skyteprøven for storviltjakt.



    5 skudd innenfor en sirkel på 30cm på 100m avstand er kravet.

     

    #jakt #skyteprøve #hjortefot

    0

    Den første revejakten

    Årets første jakttur, under fullmåne og over snødekke som reflekterer og lyser opp skogen.

    Intenst, det formelig kokte av rev i kveld, typisk nok, jeg lokka med Crittern og fikk kjapp respons, desverre stoppa reven 10 meter bak meg, og fikk god fart da jeg i forfjamselsen snudde kroppen 45 grader.


    Jeg forflytta meg til en ny plass og satte meg til rett innfor kanten av en steinfylling, reven liker seg her, jeg tok fram en liten sak som imiterer musepip, og peip i vei.

    Etter fem minutter blåste jeg litt skurrende i crittern, og idet jeg løfter lokkefløyta til munnen for tredje gang ser jeg en feit rev, rett foran meg, har kommet ut av intet, maks tre meter unna.

    Jeg ble nok en gang tatt med børsa på knærne, og reven hiver seg utfor ura før jeg får tenkt å heve børsa. Det skjedde utrolig fort.

    Jeg fortsetter å lokke, og etter få minutter svarer en rev, et skikkelig skrik, høres nesten ut som en grinete sykehjemsbeboer som ikke har fått dessert som lovet.

    Skikkelig skrikelyd, spøkelsesaktig, og ekkel. Dette er lyden som reven skriker ut i brunsten, eller parringstida som det så fint heter på bygda.

    Jeg har aldri hørt brunstskrikene til rev i skogen før, så det var litt spennende å høre hva reven faktisk sier. Pow pow..


    Jeg regner med at den blir umulig å lokke inn, den vil ha andre ting enn mus og hare. Men den svarer hver bidige gang jeg blåser i crittern.

    Plutselig blir det stille fra Mikkel, jeg løfter håndkikkerten og speider i hogstfeltet nedenfor der skrikene kom fra.
    Og da ser jeg kveldens tredje rev, han kommer som ei kule over hogstfeltet, løper skrått fra meg, dermed ingen skuddsjanse.

    Men jeg får et prektig syn i Zeissen. Fantastisk naturopplevelse, og mye rev :)

    Det toppet seg da jeg kjørte hjemover, hvem tror du lusket i veikanten lenger oppe i bygda ?


    3

    Min siste *CANADIAN GOOSE *

    Nå er den snart spist opp, og kanadagås smaker ikke verst :)
    Dyr som har levd et fritt og sunt liv smaker så mye bedre enn dyr som har stått innesperra, eller blitt fora med kraftfor.

    #viltkjøtt #økologisk

    6

    HJELP !



    Jeg har nettopp kommet tilbake fra en lang og krevende økt i hjortelia.
    Det var rikelig med snø, ja, rikelig.

    Vi fant hjort, men i denne snøen har hjorten en fordel med fire bein, og spenstighet. Ingen hjort ble med hjem, men slik er jakt.

    You win some, but you lose the most of them.


















    Disse bildene er screenshots fra mitt nye actionkamera, Precision fra www.frisport.no , les mer om kamera HER.

    Dette actionkamera leverer flotte videoklipp i full HD, og har en lang liste med festeanordninger inkludert i prisen.

    4

    Elgjakt i Finnskogan, bilder av flott natur.

    Jaktleder Ekberg gir instrukser til nordmenn, spanjoler, italienere, briter, tyskere, australiere, finner og svensker.

     


    Første elgposten, ku og kalv var nær, men ikke nær nok.

    Post nr 2



    Var det bjørn, ulv eller elg som bevegde seg borti bakken?



    Nye poster fordeles, og planer pønskes ut.

    Mat, skikkelig svensk jegergryte.



    Drikke, svensk brus.

    Grompost, men ingen dyr ville komme innenfor skuddhold.

    Solen gikk sakte ned, orrfugler landet i bjørketrær på alle kanter, det svenske eventyret, snipp snapp.


    #elgjakt #sverige #jakt #hjortefot

     

     

    Jaktleder var Thomas Ekberg

    0

    Hvor har elgen blitt av?

    Det er nå jeg skal skylde på ulven ;)

    2

    Elgjakt i Sverige

    Da har alle jegerne fått instrukser fra jaktleder Ekberg.

    Elgkjøtt og rødvin er som sunket i fjorden.

    Nå passer det med litt søvn, for i morgen starter det hele.

    BAAAAAM

    1

    Da er Sverige neste stoppested



    Älgjakt :)

    4

    VILTKJØTT- Jeg har hentet mat i skogen!

    Etter en treig start har endelig skuta fått fjord under kjølen.

    Endelig kom riktig hjort på skuddhold.

    Det vil si, vi har frie løyver i søkk og kav, så jeg kan i utgangspunktet skyte alt jeg ser,  men hos oss jakter vi selektivt på de minste dyrene.

    Det handler om forvaltning, ikke alle forstår dette, mange blir sure om man bare nevner ordet forvaltning. Haters gonna hate, mens vi som er opptatt av forvaltning og riktig uttak får bare holde hodet hevet høyt og stå på for fremtidens jegere, og at de også får jakte på sunne hjortestammer.

    Selve jakten ble mer spennende enn jeg har opplevd på lenge.

    Den som har prøvd å snikjakte seg gjennom landskapet på et høyfrekvent teppe av frossen skogbunn, de vet hva jeg prater om , det blir mye lyd. Jeg klarte å komme meg relativt lydløst fram til kanten av fjellhylla, en plass hvor jeg har skutt hjort før.

    Jeg setter meg ned, kikker i kikkerten, og bare ser dagen bli erstattet av kveld. Jeg vurderte å snike høyere opp i fjellet, og reiste meg opp, hevet børsa for å justere rødprikken, da jeg plutselig ser hjorten, en liten hjort på vei rett mot meg. Jeg sitter høyt, og har vinden på min side, foreløpig. Hjorten svinser litt frem og tilbake, typisk unge hjorter. Jeg syns at den ser liten ut, jeg bestemmer meg for å ta den.

    Problemet, hjorten går rett mot meg, jeg ligger og sikter, og kunne sikkert sendt den rett i bakken med nakke eller hodeskudd, men slikt driver jeg ikke med.

    Jeg begynner smått å få dårlig tid, snart kan den lukte fare. Hjorten står nå vel 5 meter unna, nesten rett under meg, jeg ligger på kanten og sikter ned på den, den står bak vegetasjon, men ett steg fram, så smeller det. Jeg fikler av meg hansken på høyre hånd, sikringen skyves fram.

    Det drønner idet den røde prikken holdes rett bak bogen på hjorten.
    BAAAAAAAAM
    , smellet fra 9,3'n runger i hjortelia.

    Hjorten tegner for godt treff, men rekker 20 meter før den er tømt, den vesle hjorten vandret inn i de evige jaktmarker.
    Tilbake står en fornøyd jeger, med en liten hjort, akkurat en slik vi vil felle.

     

    // 45kg //

    // Lapua Naturalis 220grain //

    // Fint slakt, mye god mat //

     


    #hjortefot #hjortejakt #lykke #kjøtt #mat #viltkjøtt

     

    0

    Seleksjonsjakt som lykkes

    Jaktlaget fikk endelig en spissbukk med riktig størrelse.

    0

    Ingen hjort i dag heller

    2

    På jakt

    .....etter lykka

    6

    // PÅ HJORTEJAKT -uten skjoldmøy


    // Udyret //


    Det ble ingen hjort i dag, men det er mer regel enn unntaket.

    Jeg mistenker at det er hakkespettår i år, jeg fikk en dyrisk trommesolo-konsert ute i skogen.
    Drrr-kakk-drr... (osv)

    Men ute i nesten ensomheten kom det ei røy spankulerende, altså ei fjørkledd røy. Må ikke forveksles med f.eks skjoldmøy.
    Den røya gikk rundt uten mål og meining. Omtrent som landslaget i fotball.


    Nå er det straks Vikings på Zebra!

     

     


    #vikings #hjortefot #røy #skjoldmøy #fugl #hjortejakt

    1

    Verdens fineste mat

    Hjortekalv, vårt edleste kjøtt.

    #hjortejakt #jakt #hjort #hjortefot

    1

    hjortejakt

    Kommer hjorten? Vi er klar ;)

    4

    Hjortefot på Gåsefot med den danske pige!

    :: Hjortefot på gåsefot ::

    Norsk jeger + tysk kikkertsikte + dansk rifle + svensk patron + amerikansk kule = kanadisk gås!


     

    Gjennom min 10x42 Zeiss Conquest HD ser jeg to kanadagjess som er litt seint ute på sin vandring.
    Normalt er gjessene langt unna før 9. august, men disse fant det tydeligvis trygt i vassdrage uti september.

    Det har faktisk vært et mål gjennom hele sensommeren, det å få overliste ei gås, og dermed få høste av en slik flott matressurs.
    Jeg har aldri felt gås før, jeg har skutt rype, men aldri gås og andre vadefugler. Det har vært hjorten som har blitt prioritert.

    Men nå satt det to gåsefanter et godt rifleskudd unna, med en godt innskutt rifle er alt mulig.
    På kikkertsiktet kan jeg løfte opp tårnet og sette det på aktuell avstand. Zeiss sin ASV+ er gull verdt.

    Litt spesielt, der ute på den krusende vannflata satt det to gjess og ante fred og ingen fare, mens jeg satt og justerte kikkertsiktet til rett avstand. fast bestemt på gåsesteik.
    Overlagt jakt til fingerspissen, på grensen til slakt, nesten for enkelt.
    Jeg må vente med å løsne skudd, gjessene ligger side om side, tiden går, og endelig flyter den bakerste gåsa litt til siden.
    Bakgrunnen er trygg med tanke på rikrosjetter, ved skudd mot vannflate må man tenke litt annerledes.

    Ei kule på vidvanke kan være livsfarlig.

    Fingeren klemmer forsiktig den forgyllede avtrekkeren på den danske smukke pige bakover idet den røde prikken i midten av kikkertsiktet ligger rett over vingen på gåsa.
    En 9,7grams Nosler BST plystrer gjennom pipe og lyddemper, før den kobler ut gåsa, som ved et lynnedslag. Schmell!

    Kula traff akkurat der jeg ville.
    Med det beste av optikk, stødig anlegg og verdens mest presise rifle er jobben grei.
    Den andre gåsa bakset seg etterhvert avgårde og fløy i sikkerhet. Jeg kunne med enkelhet skutt den også, men jeg trenger bare en gås foreløpig.
    Man høster som man sår, en rødt tråd gjennom alle viltbestander.

    Dæn Danske pige, og den kanadiske gås.

    Presis gåsemedisin med grønn tupp, og 30-06 viser seg nok en gang som allroundkaliber nr 1.
    Gås, hjort, villsvin, alt faller godt for en 30-06

     

    Gåsa har fantastisk fint kjøtt, og fint kjøtt må behandles bra. Her har jeg vacuumert brystfiletene, de skal ligge på 2-3 grader og mørne i kjøleskapet rundt en ukes tid.
    Deretter skal dette bli middag i en symfoni med sopp, Myrmels fløtepoteter, god saus, og en fyldig italiensk rødvin for en spesiellt invitert gjest.


     

    #gåsejakt #hjortefot #jakt #småviltjakt

    0

    Kongen av skytebanen

    Kongen av skytebanen
    Det er han jyplingen, ofte utstyrt med med Tikka T3, Meopta og vibratorlignede demper på børsa. 

    Han som klarte den store bragden med å bestå skyteprøven, til og med på første forsøk. Ikke verst for en debutant.
    Allerede i bilen på grusveien, med stø kurs hjem fra skytebanen sitter han og planlegger at han skal skrive et innlegg på jegerforumet om at prøva er altfor lett.

    For kongen av skytebanen er det meste en smule for lettvint.
    Han vil rette et sleivspark til mausergenerasjonen som kjøpte sine smellstaver for 250kr i 19-pilogbue.

    Hvorfor skal skyteprøven være så lett? Spør kongen.

    Kongen av skytebanen har løpt forbi eller på fordummende vis ignorert årsaken til at norske jegere må avlegge skyteprøven.
    Skyteprøven er rett og slett en tekninsk test av geværet og siktemidler.
    Det er ingen skytekonkurranse.
    Det er derimot rett og slett en grovtest, duoen fra førtitallet skal bare sette 5 skudd innenfor en sirkel på 30cm i diameter.

    Hadde dette vært en ren jegertest så hadde nok DFS-bunad, skytereim og albuebeskyttere ikke vært tillatt.
    Om det hadde vært en jegertest så hadde nok tofot og skytestokk vært mer jegermessige hjelpemidler.

    Kongen av skytebanen ønsker strengere regler, og dermed gjøre den årlige utstyrsjekken langt mer vanskelig for enkelte av gamlekara.
    Spesielt de som ikke trives på skytebaner, men likefullt ånder og lever for jakta.

    Tipper vilt, politisk ukorrekt og heftig at Kongen av skytebanen er av typen som kaller det jakt å snike seg over tunet for å skyte beitende dyr på plenen.
    Kongen av skytebanen må gjerne gjøre som jaktlaget vårt, pålegge seg selv stående skyteprøve, og la andre gjøre som de selv vil.


    Det er ikke alle som er verdensmestere allerede de første årene.





    #kjepphøyefjortisermedtikkat3ogmeopta




    2

    Hjortefot skal debutere på elgjakt

     

    Da har jeg fått invitasjon til elgjakt i Sverige!

    Det skal sies, jeg har aldri jaktet elg før, så dette blir utrolig spennende.
    Elgjakt i de svenske skoger står høyt på min to-do-list.
    Jeg håper at 9,3x62-pipa mi kommer fra Danmark relativt fort, det hadde vært greit å få den inn i våpenpasset mitt, og ikke minst fått skutt den inn før jeg reiser.

    Terrenget skal være meget bra, og med en jegerkjendis som guide blir dette knall!

    Jeg gleder meg!


    #elgjakt #sverige #jakt #sako #nitresjutogseksti #hjortefot

     

    Hjortejakt i Skottland
    Drivjakt i Tsjekkia
    Elgjakt i Sverige
    Rådyrjakt i Norge
    Hjortejakt i Skottland (en gang til)
    Reinsdyrjakt i Norge
    Fasanjakt i Skottland
    Gåsejakt på Island


    Stikkord:
    0

    Ingen gås i sikte

    Men det kommer nye dager !
    Jeg har lyst til å høste ei gås og lage en rålekker middag :)

    Balltippen får vente med effektiviteten.

     

    #nosler #zeiss #gåsejakt #jakt #jaktrifle

    2

    Carl Zeiss VICTORY HT



    Markedets råeste optikk, Carl Zeiss VICTORY HT

    De skarpeste linsene, det flotteste designet, den beste lysprikken, samt revolusjonerende kulebanekompensator (ASV+)

    Hva mer trenger en kvalitetsbevist jeger?

     

    Stikkord:
    0

    Wetzlar , skytekino!

    God trening til jakta !

    2

    Skytekino


    Vises best i HD

    0

    7 dager til avreise :)





    Destinasjon : Wetzlar, Germany
    Dager til avreise: 7

    64

    NESTSISTEPLASS

    Fasantastisk?

    7

    Dagens middag, hjortekalv!

    Hjortekjøtt, vår fremste delikatesse.

    Smaken av viltlevende og frie dyr er helt annerledes enn industriellt fremstilt kjøtt.
    For en god samvittighet man kan ha idet man tyller innpå de møre og saftige godbitene
    Denne hjortekalven levde et fritt og bekymringløst liv helt til den vandret over i de evige jaktmarker.

    Finnes ikke bedre!

    2

    Testskyting 50m og 200m

    :: Treverket falt i smak, en dansk pige med fine linjer ::

    Den danske frøken ser umåtelig godt ut, linjene og formene er absolutt tilstede.


    Men nå er dette jaktredskap først og fremst, og da er den en detalj som er langt viktigere. Presisjon.
    Og det er kun en måte å teste presisjonen på, å skyte.

    Nå er jeg ikke velsignet med skytebenk og stødig anlegg, men med albuene godt plantet i snøen ble det noen testskudd i kveld.
    Først liggende i snøen på vel 50meters hold, innskyting av siktet, og deretter tre kjappe skudd.

    Børsa leverte god presisjon med rødpunktsikte i går, og derfor var forventningene store til skyting med Zeiss Victory 2,5-10x50 montert på toppen.



    Det gikk slik:



    :: Tre skudd som satt tett nok for meg ::

    Deretter ble avstanden strukket til rundt 200 meter, faktisk det dobbelte av det direktoratet anser som forsvarlig skuddhold på storvilt.
    Gud forby om noen skulle klare å treffe blinken.

    Slik gikk det:


    :: Ingen supersamling, men fornøyd er jeg ::


    Til å være 200 meter uten stødig anlegg må jeg få si at dette var godkjent.
    Hjorten hadde nok stupt, men det behøver ikke direktoratet å vite...



    Alt i alt, pen børse + styggbra presisjon = jaktrifle med stil !


    2

    :: DANSK FRØKEN måtte prøvekjøres...




    En fornøyelse..


    Snakk om å falle hodestups for dansk frøken...Og for noen fine former og linjer...

    5

    HELT VILT - Tv2 treffer blink!


    Endelig!

    Man kan trygt si at tv-programmer som lager en symfoni av jakt, matlaging og maskulin ømhet ikke er truet av inflasjon.
    Og det var med stor og håpefull glede at TV2 i går presenterte sitt nye program "HELT VILT"

    Endelig et program for gourmeter og jegere som vet å verdsette de store detaljene rundt jakt.


    Programmet i sin enkelhet: Stig Henrik Hoff er jegeren, mens Daniel Rouge Madsen skal trylle frem fantastiske måltid av viltet.

    Programmet slik jeg oppfatter det: Et program som viser alle sider ved jakten, kameratskap, blodspor, lidenskap, humor, spenning, god mat, og en fantastisk fortellerstemme underveis.


     


    :: Stig Henrik i posisjon ::


    Utfordringen til Helt Vilt er faktisk ikke seere som er imot jakt.
    Etter å ha lest kommentarer på forskjellige forum og debattgrupper på facebook ligger det mye grums og perfeksjonistiske ballespark i luften.  Slike forum er riktignok ofte preget av paranoia og konspirasjonsteorier, så det kan lett ignoreres. Mange sofajegere er best i verden straks de sitter bak et tatatur og et nickname.

    At Stig Henrik skadeskjøt en hjort som senere ble friskmeldt er desverre en del av gamet, alle vil før eller senere oppleve dette.





    :: Sleipeste trikset i boka, bøjakt ::


    Programmet er ingen jaktfilm der alt går etter boka, og slik er faktisk jakt.

    Tv2 treffer langt bedre enn den uheldige jegeren, serien har et innhold som fenger, -og jeg gleder meg til fortsettelsen!


    NB: Programmet passer ikke for selvopphøyde tastaturjegere som kun vil se blod og døde dyr. Dette er ikke programmet for harryjegere som aller helst vil skræve over et trofe i slaktebua, og tar til takke med hermetikk fra REMA1000.

    Stikkord:
    0

    Bavarian memories




    Bilder som får meg til å drømme meg tilbake til fjorårets begivenheter i utlandet.

    Stikkord:
    7

    NORRØNA RECON- Den ultimate jegerbekledning



    Det mest festlige var at mens de andre jegerne hengte jaktdressen inn på tørkerommet, så ristet jeg av vanndråpene og hengte dressen i gangen :)

    Dressen har perfekt passform, også for jeger med maskuline former anno 2013.
    Den er laget for å brukes, og i det Skotske psykotiske regnæret, samt krevende gjørmekravling var jeg like tørr som hjorten var død. Jakka er utformet på en annen måte enn andre jakker på markedet, den er lang, den har en egen stil jeg har falt for. Passformen er som jeg nevnte meget bra, og den er utrolig behagelig å gå med. Glidelåser under armene gir lufting, glidelåsene fremstår som solide og velprøvde.

    Og som sjefsstalkeren på estaten i Skottland uttalte under ei hissig regnbyge: What the hell is that made of? Han regerte på at vanndråpene prellet av.

    En jaktdress for den som vil ha det råeste !


     






    Les mer om Norrøna RECON på www.norrona.no

    Stikkord:
    2

    Ikke skyt, i middelmådighetens navn!

    "Så du skaut mot halsen på hjorten i Skottland?"

    Etter å ha brukt mine utilmålte minutter på å fortelle forsamlinga om skotsk hjorteforvaltning og filosofien bak en sunn og sterk hjortestamme kom det surt og avsporende fra det ene hjørnet:

    "Skyte mot nakken og halsen? dette her begynner å bli skikkeleg useriøst"

    Bakgrunnen var at en av tilhørerene spurte om kjøttbehandling og kuleplassering i Skottland. Og det foretrekkes skudd litt høyere og nærmere nakken enn hva som skisseres på den norske villreinblinken som enkelte jegere aldri blir venner med.

    Og da tenker jeg; lenge leve middelmådigheten og at vi alle er like dårlige skyttere!
    Det er sikkert ingen som forbereder seg og trener for å bli gode skyttere, det var sikkert ingen av skottlandsfarerne som tilbragte uendelig mange timer, og kasta ut bøttevis med tomhylser på skytebana i forberedelsene til turen.

    Konklusjon: Dersom alle andre gir blanke faen i skytetrening, så er det ingen jegere i dette landet som med stødig anlegg klarer å klemme ei kule 20 cm til venstre for overkant av bogen på hjorten.
    Vi jegere er virkelig ille ute på tur dersom middelmådiheten skal prises som enerådende og gå rundt som levende fasiter på hva som er et sikkert skudd.



    ::Skyteprøve i Skottland::




    :: Sånn ::


     

    Dersom du er en dårlig eller middelmådig skytter kjenner du din begrensning, akkurat som en god skytter kjenner sin begrensning.
    I stedet for å stille spørsmålstegn ved andre jegeres moral, skyteferdigheter, og etikk

    - Reis på skytebanen og tren, helst i t-skjorte, albuene på betongen eller i grusen, helt uten anlegg eller skytereim rundt bicepsen!



    Så kan vi heller diskutere hva som er en stabil skytter etterpå.
    -Kjenn dine begrensninger and hold your horses!

    Stikkord:
    2

    Lekkert magasin

    Ekte passion for jaktinteresserte

    0

    Litt cowboy, mye morro !

    Interessant Marlinbørse, riktig kraftplugg i kaliber 45-70. Plass til en saftig vott i den bøyla :-)

    0

    Tradisjon

    0

    Tenk sikkerhet, bruk oransje signalfarger!



    :: Hund og hundefører i oransje signalfarger, en trygg livsforsikring, (foto: Viltkamera) ::


     

    :: Jeg vil oppfordre alle storviltjegere til å bruke signalfargede klær ::

    Etter en høst med oransje sikkerhetsfarger under praktisk storviltjakt kan jeg konkludere med at dette er helt uproblematisk med tanke på det å bli oppdaget av hjortedyr.
    Faktum er at jeg i år har hatt hjort på svært nært hold, de oransje signalfargene har ikke hatt betydning i disse tilfellene. Hjorten har i flere tilfeller stoppet på kort hold, og bare luntet forbi. Heldigvis for hjorten har vi vært meget selektive i avskytingen. Det løses ikke skudd mot hva som helst hos oss.

    Årsaken til at hjorten ikke har oppfattet Pinewood sine oransjefarge er nok brytningene i kamuflasjen, hjortedyr oppdager lett ensfargede flater, mens flater med kontraster er mer vanskelig å oppfatte. Det er sprikende meninger om hvorvidt hjortedyr ser farger slik som oss.

    Pinewood sin hundeførervest er ypperlig til bevegelig jakt, den har mange gode lommer for jaktradio og annet tilbehør man pleier å bære med seg.
    Jeg er kjempefornøyd med vesten min.

     




    Hvor mange jegere ser du på bildet?


     

     

    Årsaken til at jeg bruker signalfarger under jakt er følgende:

     

    1. Man blir enklere sett av jaktkamerater, og turgåere. Ved synet av oransje vet man at det ikke er storvilt som kommer gående, og turgåere viser tegn til allergi om de ser jegere i oransje signalfarger.
    2. Om noe skulle skje under jaktutøvelsen, f.eks at man forulykkes er det en fordel å være synlig fra luften, og bakken.
    3. Hvis man ferdes ved vei vil refleksene ha sin misjon.

    4. Sist men ikke minst,  det er jo stilig! La oss starte en jegertrend på linje med lyddempere og ubrukelige magnumkalibre,  

    lets get SIGNALFARGET , en ekstra sikkerhetsfaktor!

     

    Stikkord:
    2

    Konklusjon: -Jeg gjorde det riktige valget.

    Jeg har nå fått klarert at jeg handlet riktig da jeg ikke avlivet en trafikkskadet hjort med hagle.







    Hvis man går ut i skogen som jeger, så er man forpliktet til å følge jaktforskriftene, der det står at hagle ikke er lovlig redskap til hjortejakt.
    Og disse reglene skal man sette høyere enn lov om dyrevelferd, selv om det virker helt meningsløst og unødig.

    Slik er loven, og den skal følges til punkt og prikke.

    Konklusjon: Du kan ikke avlive en skadet hjort med annet enn rifle som tilfredstiller kravet til jakt på hjort. hvis du i utgangspunktet er på jakt. PUNKTUM

     

    Da er den saken avklart, hvis noen fortsatt var i tvil.

     

     

     

    Stikkord:
    32

    Jeg kunne skutt, men jeg gjorde det ikke...




    Denne helgen startet med minusgrader og perfekte vindforhold for hjortejakt.
    Vi har et plantefelt med mellomstore grantrær, og der liker hjorten seg veldig godt, altså hjorten som fortsatt er igjen i området etter to år med knallhard vinter og enda verre avskyting over lengre tid.

     

    Det knaset godt i tørrfrosset underlag, jeg skulle bare gå noen hundre meter opp i lien for å postere på den nordre delen av granfeltet, en (1) driver ble satt til å smyge gjennom granfeltet. Han løste umiddelbart ut et hjortedyr, jeg får meldingen på radioen, under ett minutt senere kommer det en spissbukk i galant trav rett over meg, jeg nøyer meg med å se bukken forsvinne opp i neste granfelt.
    Elegant og majestetisk forsvinner hjorteskyggen oppover i terrenget.

    Jeg sitter og ser på ravn og kråker som plutselig virker til å være i rett tergehumør. Jeg sitter der med kombivåpenet, en 7x65R og en 20/76 Bismuth nr 4  ligger i sine respektive kammer. 
    Kråkefot og vennene hans skulle bare ha visst.

     

    Plutselig ser jeg hodet på en hjort rett foran meg, det er noe alvorlig galt, hjorten kommer hinkende, den stopper opp bak en einebusk, deretter hinker den videre rett mot meg, og på mellom 0 og 8 meter hever jeg kombien, og venter på en luke i vegetasjonen, før jeg instinktivt skyter jeg for å stoppe dyret.

    Jeg ser innslaget i haugen bak dyret, en komplett skamfull BOM, og hjorten, ei mellomstor kolle har nå stoppet opp og ser seg rundt for å finne ut hvor skuddet kom fra, jeg sitter kanskje under 5 meter unna, og har rødprikken på hodet, og vet at i haglekammeret ligger det som skal til.


    Idet jeg fikler frem en ny riflepatron oppdager hjorten meg, og hinker videre forbi meg og bak vegetasjonen, jeg prøver å avskjære hjorten bak neste haug, men hjorten overlater ingenting til tilfeldighetene, den blir sporløst borte, kun en råtten eim av skadet hjort ligger igjen i terrenget. Det lukter stramt.

     

     

     

    Jeg ringer til ettersøksekvipasjen,

    (noe man alltid skal gjøre etter å ha avfyrt skudd mot hjortevilt, uansett om man ser at det er bom.)


    Ekvipasjen er på plass kort tid etterpå. Hunden finner sporet der hjorten kom, vi kan raskt konstatere at bom faktisk var bom, men lukta etter hjorten og at den haltet gjør at vi forsøker å følge sporet med ettersøkshunden. Hunden går det ferske sporet, og hjorten har gått i en sirkel rundt oss, og trolig lagt seg ned. Plutselig kjenner vi lukten av dyret, det står rett inne i det tette granfeltet. Hjorten tar ut, og er kjappere enn oss tofotinger med gevær, tross sitt smertefulle handicap.

    Vi tar en pause, og enda en ettersøksjeger slutter seg til jakten på den haltende hjorten. To hunder er i arbeid for å finne enden på floken, og til slutt tar den ene hunden sporet ut av granfeltet, og vi omposterer for å kunne avskjære hjorten. Postskytterne får beskjed om at dyret skal ned.

    Det lykkes desverre ikke, hjorten som trolig har feber, betendelse og vondt i kroppen har en utrolig fighteregenskap, og det ender med at den klarer å smette seg forbi øverste posten.
    Hjorten kommer trolig til å dø denne uken, omtrent to uker etter at den ble truffet av en bil på E39 under en kilometer unna.

     

     

     

    Og da spør jeg meg selv, hvorfor i helvete skjøt jeg ikke haglladningen rett i skallen på hjorten?
    Den stod jo på kloss hold, og hadde sikkert stupt i smellen.

    Vi hadde i det minste hatt gode blodspor å følge.


     

     

    "Et ikke avfyrt skudd er et skudd man ikke trenger å angre på", - en setning alle jegere får inn med teskje under jegeropplæringen.

    Men...du kan ikke forestille deg hvor mye jeg angrer på at jeg ikke skjøt hjorten med hagleløpet.
    Men samtidig vet jeg at jaktforskriften er klar og tydelig på at hagle ikke er tillatt til hjortejakt. Og der og da vurderte jeg det riktig, for jeg visste faktisk ikke hvor skadet kolla var før ekvipasjen fortalte om påkjørselen.

     


    Stikkord:
    1

    JEGERÅRBOKEN 2013 er i salg!



    Nok en utgave av den klassiske JEGERboken er nå kommet i handelen.
    Akkurat denne utgaven bør du ikke gå glipp av,  jeg kan nevne at undertegnede stiller i MOODSdress, en smekker italiensk frøken i en hand, og et gevir i den andre.


    Boken er tradisjonen tro spekket med flotte bilder og reportasjer fra inn og utland. Bakerst i boka står det som er verdt å vite om tilnærmet alt som har betydning for norske jegere.

    Rett og slett 224 sider med ren jaktglede!


    Du finner den på www.jeger.no




    Stikkord:
    7

    Stygge trofèbilder? Neitakk !



    ::  Dette må da være et nydelig trofebilde ? ...eller kanskje ikke  ::


    Når man svømmer gjennom alskens jaktbilder på facebook og andre sosiale medier ser man at dokumentasjon er det viktigste målet bak fotografering av jaktbyttet.
    Det skinner tydelig og klart gjennom.

    Ikke misforstå meg, jeg syns ikke at skrævebilder på et betonggulv med en traktor i bakgrunnen ikke er flott,  jeg syns faktisk at det er direkte stygt og nedverdigende.

    Det eneste som er verre enn slike bilder er skrævebilder på et betonggulv, med en traktor i bakgrunnen og at jegeren har en sneip i munnvika. (der kom katta hoppende ut av sekken)

    Dere som vil google og finne et skrævebilde jeg har tatt, spar dere, de finnes i bøtter og spann, jeg er en elendig fotograf, så skrævebilde kan jeg egenhendig legge ut her.
    Ikke særlig pent nei!

    Jeg har som nevnt ikke holdt min sti helt ren her heller, til skrekk og advarsel for alle andre potensielle skrævebildekandidater, slike bilder er og blir stygge hvis de ikke gjøres med stil eller humor.
    Jeg vet kun om en person i hele verden som passer oppå ryggen til bukken, og den personen er ikke meg.


    :: FEIL!!  -et uskikkelig skrævebilde uten stil ::


    Dette handler ikke om ferdigheter bak kamera, eller kanskje litt.

    Men mest handler det om at i en opphauset sitasjon der jegerblodet bruser for fullt tenker man ikke over hvordan man poserer, eller hvor man tar bildene. Som nevnt tidligere, det er dokumentasjonsfaktoren som står høyest. Det blir gjerne mobilbilder i dårlig lysforhold, og med nevnte crappy resultat.

     


     

    Noen råd jeg vil gi meg selv:

    1. Ha alltid med et brukbart kamera på jakt, eller sørg for at andre har det.

    2. Ta bildet i hjortens omgivelser, et bilde med tett skog eller ei tåkelagt myr er så ufattelig mye penere enn et betonggulv eller grønt gress som underlag.

       --2b.  Legg den felte hjorten i en fin positur som fremhever det vakre dyret.

    3. Unngå mye søl på bildene, ikke alle ser på blodige dyr som en naturlig del av livet.

      --3b. Et godt trofebilde trenger ikke inneholde våpen

    4. Smil, og utvis skikkelig jegerglede!!

     


     

    :: Her ligger alt til rette for fantastiske bilder, en stolt jeger omgitt av vakre omgivelser ::




    Stikkord:
    2

    Villsvinjakt på Tsjekkisk vis

     I forrige uke var jeg på jakttur til Tsjekkia for å delta på drivjakt etter hjort, muflon, dåhjort, sikahjort, og villsvin.  Dette var en helt ny opplevelse for meg, jeg er absolutt ikke vant til å skyte løpende vilt. Og boltrifla mi følte seg litt mindreverdig blant Blasere og topekere i 9,3x74R. Skogene kokte av vilt, på første drevet spratt det rådyr fram og rundt posten min, hjorten kom rett bak meg i forbudt skytesektor, en flott sikahjort flirte godt av meg idet den spratt videre. Men til slutt fikk jeg sjansen til å skyte mitt første villsvin, og den sjansen tok jeg godt vare på.

    Jeg vil takke for en fin tur med kjekke folk.


    Tradisjonen tro, blåserne gav en fin ramme rundt jakten, et lite stykke jaktkultur.



    Fin gjeng på vei til posteringsområdet, det luktet villsvin av skogen, og stemningen var i taket

    Landskapet varierte fra barskog til løvskog, bavarian forest.

    Og villsvinene kom på post, noen fikk akutt blyforgiftning.



    Skikkelig grisegutt med sitt første villsvin.

    Lyset fra faklene gav god stemning og varme på seremonien, i bakgrunnen ligger det hjort.

    Seremoni for å vise respekt for viltet, og takke for en god jakt.


     

    Stikkord:
    4

    Grisegutten Hjortefot på nye eventyr..

    Hadde griseflaks på et svinaktig flott lite villsvin. Ett skudd, ett villsvin, helt grei statistikk det.


    Snakk om 180grains grisetakling :)

    3

    Lapua Mega 6,5x55


    Slik ser en uloddet kule i 6,5mm ut etter at den har sett bein.

    Resultatet er blodsøl i bogene og området rundt. Norma Oryx er trolig, eller jeg vil våge å si: garantert et langt bedre valg hva gjelder fabrikkammunisjon i 6,5x55

    Men hjorten fikk akutt blyforgiftning og falt hodestups utfor skrenten i smellet.

    8

    Dagens hjortejakt

    Lørdag betyr hjortejakt. I dag var det lørdag igjen.

    Klokken bikket 13.00 da fire forventningsfulle jegere satte kursen mot toppen.

    Bildene taler for seg selv.









    I morgen er det søndag, og søndag betyr også hjortejakt... sånn til opplysning.

    Stikkord:
    1

    Utkikkspost

    Og like etterpå smalt det nede i lia...

    0

    Min lykkestokk - Hjortens store skrekk!

    Let's stick to the plan... Ellers kan det gå over stokk og stein. Eventuellt kan beina stokke seg, og det er ikke bra.

    4

    Ny jakttur i europa i November

    :: Denne gangen skal jeg jakte blant annet villsvin, muflon, hjort og dåhjort ::


     

    Gleder meg!

    Stikkord:
    4

    Vakker jaktopplevelse

    Hunting high and low....


    Jeg var på taket av terrenget, et område vi har latt stå forholdsvis urørt i noen år.  Etter sakte sniking i einerkratt og kjerr kom jeg opp på høyden der det er mer åpent terreng.
    Storbukken herjet i gjørma rett nedenfor knausen jeg kikret fra. Trengte ikke akkurat binokular for å se at dette var en grov kar.  Gevirstenger tjukke som einerpåler, og etter det jeg får med med fire krittkvite tupper i toppen på hver side.  En sånn bukk som mange hadde betalt i dyre dommer for å få på skuddhold. Vi snakker kanskje i sjiktet rundt gullmedalje.

    Storbukken brølte seg nedover lia før den kom opp på nytt, heftig brøling. Sånn holdt han på lenge, litt rauting og rett på ny runde i lia.  Plasking og herjing med småfuru er tydeligvis en vinner hos bukkene. Jeg satt og beundret synet av den prektige karen, i ovenfra og ned perspektiv. Vinden var for en gangs skyld på min side, og jeg hadde orkesterplass. Vi hadde 3 frie løyver igjen og alt var skytbart, men roen var der, som en liten bris i høstsola.

    Jeg bestemte meg for å snike nærmere for å muligens fotografere da bukken nok en gang tok turen ned i lia bak meg, og det ville trolig stå andre dyr i området der bukken hadde sølebadet sitt. Jeg krøket meg for å ikke tegne silhuett mot himmelen.

    Etter noen meter ålende og krøket ansmyging kommer storbukken hoppende og rasende opp på ca 100meters hold, han står først i ro og grynter, så strekker han hals og brøler. Han gjør et utfall mot et bjørkekratt, og der spretter det opp noe lysegrått som skiller seg ut mellom fjellbjørkene. småfuru og lyng.
    En mindre hjort, på omtrent halve størrelsen av storbukken.
    Jeg får opp binokular og ser at det er en spissbukk, stengene ser ut til å være i ørehøyde, kroppen er gjennomsnittlig og jeg konkluderer med skytbar, riktignok under tvil, det er vanskelig å se om stengene er lengre enn ørene, noe som er en veileder til bukkens fremtidige potensiale. Jeg krabber nærmere, og nærmere. Vinden er på min side, og spissbukken har nok med å holde øye med storbukken som står vel femti meter bortenfor og jobber som animalsk jordfres.

    Jeg må reise meg noe opp for å gå klar einerkjerret, bukken ser meg nå, og stirrer intenst. Han tar et steg til høyre og skakker på hodet. Ingen stor spissbukk, jeg velger at denne unghjorten skal være med hjem, sjelen dens skal vandre til de evige jaktmarker. 
    Det har jeg bestemt, det er en jegers valg, liv mot død.
    Trådkorset finner toppen av bogen og en 30.06-patron med Lapua Mega 13gram klipper spissbukken rett ned på 125meters hold.Som et lyn fra oven, ikke et spark, ikke en lyd. Han er død.
    Idet det dempede smellet forsvinner ut mot fjorden flakser 3 fine kullsvarte orrfugl opp rett bak fjorbukken.


    Mens hender blir klissete av rødt livsvann står sjefsbukken noen hundre meter nedenfor, brøler og brøler.


     

    :: Litt for korte ører desverre, men stokken var vel fin? ::


     

    Stikkord:
    0

    Dagens hjortefangst

    Historien kommer ved tilgang på tastatur.

    0

    Passet er påskrevet

    Men skrevet er ikke påpasset...

     

    Såpass bør man ha kontroll på, det fins da grenser...

    Stikkord:
    4

    Supert oppslag i lokalavisen!

    Nært og kjært :-)

    10

    ÅRETS PRACTICAL JOKE 2012

    :: Her ligger hjorten og "trykker", den håper at jeg går rett forbi uten å se den ::


     

    Jeg vurderer situasjonen i løpet av sekunder, bukken er skytbar med tanke på beskjeden gevirstørrelse, bakgrunnen er trygg, og på kort hold settes ei kule i overgang mellom rygg og nakke.
    Et perfekt treff, en 13grams Lapua Mega går gjennom bukken med et lyddempet brak, men bukken ligger like stødig. Hva f**** ? Da ringer det en liten bjelle.

    Et par steg til venstre og jeg ser at dette ikke er et friskt dyr, for å si det mildt.
    Jeg går ned til bukken og ser at den er litt rart skrudd sammen, og absolutt har sett sine beste dager.



    Den var stein dau, og det hadde den vært i 14 dager.

     


    Tusen takk til Frode, Svein og Gjermund som tok seg bryet med å bære skinnet og hodet opp i skogen og lage et slikt troverdig kunstverk.
    Ufattelig bra spøk :)

     


     

    Artikkel i lokalavisen om saken

    Stikkord:
    1

    God dag i skogen

    Bål, gevær og pannekaker hører sammen.

    4

    Valg av ammunisjon.

    :: Valgets kval ::


    Da jeg debuterte som storviltjeger var det eneste riktige noe som het Norma Forbedret Elite 11,7gram, nesten alle brukte det. På skytebanen ble kun denne typen ammunisjon solgt. Ung og dum jeger som jeg var funderte ikke så mye over hvilken kule jeg brukte, bare det var en jaktpatron fikk den duge. Norma Forbedret elite var utrolig presis, og gikk ganske likt med Norma Jaktmatch, veien var lagt.

    Jeg tenkte ikke så altfor mye over kjøttskader og blodlaminerte ribber, hjorten datt, en etter en. Det var viktig at hjorten datt rett ned ved treff høyt i bogen.  Jeg felte vel 24 hjort med Norma Forbedret Elite, med blandede resultater, dyr skutt på kloss hold var mer ødelagt enn dyr som ble felt på lengre avstander. Jeg fant faktisk igjen en ikke så dårlig sopp i en bukk som ble felt på 200meters avstand. Det var alt jeg fant, resten av blyet var nok spredt litt her og der...

    Men så kom Fusion fra Federal, denne patronen var og fortsatt er spådd en fremtid som folkepatronen, den som kunne gi Eliten et rævspark med høy restvekt og maksimal inntrenging i nevnte ræv..
    Dette er ei loddet kule som henger bedre sammen enn mange andre kuler i samme prissjiktet. Dette er ei lavpriskule som yter over lavprisstempelet både på presisjon og effekt i hjorten.




    :: Dette 180grains FUSION-prosjektilet har gått gjennom to grove hjorteboger ::


     

    25 hjort har jeg felt med Fusion 180grains i .308

    Jeg har enda tilgode å se et ødelagt slakt. Med maks effekt, presisjon i toppsjiktet, og pene slakt .

     

    Hvorfor bytte videre?
    Det er vel med oss jegere som med andre, alltid gøy med noe nytt. Og da Barnes sin TTSX kom i fabrikkladet ammunisjon ble fristelsen for stor.
    Dette er ei kobberkule fri for bly, tuppet med blå plastspiss der gamle patroner er tuppet med bly.
    Det er ei såkalt homogen kule, og siden den er laget av kobber som har en lavere egenvekt enn bly blir disse kulene forholdsvis lange kontra tradisjonelle blykuler. Det betyr at man må ned i kulevekt for å beholde et stabilt prosjektil. Mitt valg falt på 150 grains.

    Jeg ble svært imponert over presisjonen på disse kulene, de leverer kronestykkesamlinger, og etter en tur gjennom både ett og to trær var kula soppet akkurat som på esken.
    Til og med plastspissen var like hel. Ei kule til å stole på til stor hjort med grove bein.

    Jeg har felt ett hjortevilt med denne kula, en hjortekalv som kom på post i fantastiske omgivelser. Skuddet satt der det skulle, og kalven falt rett over. Slaktet fremsto som mer rent og ryddig enn med andre kuler. Noe søl blir det alltid, men mindre søl er bedre enn mye søl, blyfritt er aldri feil, og da er TTSX er godt valg.

    Men hva nå? Har jeg funnet min favoritt og ledsager for resten av livet? 
    Neida, livet er for kort til å kun bruke en type ammunisjon.


    :: Alle disse er gode jaktpatroner, valget er ditt ::


    I disse dager er det Lapua Mega 13grams som skal brukes i hjorteskogen.
    Det blir spennende å se om tung kule i moderat hastighet er så bra som folk sier.

     

     

    God jakt !

    Stikkord:
    7

    ROVDYR med PELS

    Hva syns du om ROVDYR og PELS?

    0

    Morgenjakt

    2

    Liten hund som drømmer om hjortebukken

    Sovende jeger...

    12

    Flink gråhund på jakt

    Her er det nå bukkelukt i skogen, jeg var hundefører i morges, vi stilte lydløst inn på 3 hjort, kolle, ungdyr og en bukk. Kolla stod med bredsida til 30 meter unna. Hadde det vært en liten spissbukk hadde den fått en 12grams.

    Bukken i følget var enten en stor 2 1/2 åring, eller en utgammel bukk, den kom så fort rett bak kolla og ungdyret da vinden snudde at jeg ikke fikk sett den så tydelig.

    Jeg meldte fra på radioen at postskytterne kunne vurdere om bukken var skytbar om den kom på post. Og det gjorde den, men tvilen kom den tilgode, jegeren (småkalvskytteren fra i går) mente at det kunne kanskje være en gammel rakker, den hadde to middels lange stenger med korte tagger, vi får studere den nærmere utover høsten.

    Bukkelukta var stram og som parfyme for hunden. Det er lenge siden vi har sett bukk, og kjent brunstlukt så tidlig i jakta.
    Kamera skal plasseres ved den nye brunstgropa som har kommet.

    Stikkord:
    2

    Knalloransje mote, -dagens innkjøp!

     :: Safety first ::


    I forbindelse med jaktstarten har jeg kjøpt hundeførervest fra Pinewood, og jaktcaps i matchende mønster fra Härkila.
    Sikkerhet på jakt er viktig, spesiellt når det er flere jegere i området.

    Derfor er det stadig flere som velger jaktklær med oransje signalfarger, usynlig for hjorrten, men godt synlig for mennesker.

     

    Jeg liker å bruke denne typen vest kombinert med superundertøy, spesielt på tidlige septemberdager med relativt høy lufttemperatur er det nydelig med god ventilasjon.

     

     

    Da er det bare å stille vekkerklokka på 05.00 og ta en tur på skikkelig hjortejakt!

    Stikkord:
    4

    Mat av førsteklasse!

    En av jegerne i laget fikk i dag årets første hjort. En liten kalv, smaken av hjort, det fineste kjøttet.

     

    Applaus til jegeren som skjøt den vesle hjorten.

    2

    På post...

    Møkkavær, men det stopper ikke Hjortefot. Liten odds for fangst, men bedre med liten mulighet enn null.

    0

    Prosjektkaliber nr1

    11

    Hva er egentlig skikkelig jakt?

    // Jakt handler om nettopp dette...å være ute i naturen //

     


     
    Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er rett og slett undring over hvordan man driver jakt og hva som kan kalles jakt. Jeg har nå vært registrert jeger siden jeg fylte 14år, og aktiv hjortejeger fra jeg var over 18år, men det er fortsatt brikker i det store jegerspillet som mangler. Føler du dette innlegget støtende eller støttende har jeg lykkes i stor grad.

     

    -Hjortefot strikes back!



    Først av alt, er det noen "jaktformer" som er mer jakt enn andre? - Ja, og nei er vel et helgardert velformulert erkepolitisk korrekt svar på det spørsmålet. Men svarte lukter råttent av løgn, veggissvette og feighet.

    Det riktige svaret er JA!
    (her kunne jeg skrevet banneord, men jeg har da manerer)

    Det er enkelte aktiviteter med gevær som knapt eller aldri kan kalles jakt. Det som forundrer meg aller mest i segmentet "jakt"  er at noen betaler i dyre dommer for å skyte en hjort som går og beiter på innmark, det skytes gjerne fra bil, fra like ved bil, eller ikke så langt unna bilen. Er dette jakt? Nei, jakt skjer ikke like ved eller inni et motorvarmt kjøretøy. Jakt skjer i skogen under varierende klimatiske forhold og utfordringer.

     

    Lyssterke restvektfanatikere
    Kan det kalles forberedelse til jakt å kjøre rundt hele natten og lyse på hjorten?, og deretter kjøre ut om morningen, ta børsa fram og skyte dyret?
    Ok, hvis noen liker dette så gjerne for meg, men kall det aldri jakt! Det blir som å likestille ei flaske lunken Munkholm med en iskald Arendals.

    Det er på tide at man stopper opp og ser etter de norske jakttradisjonene som en gang eksisterte. De finnes nok der utenfor asfalten.
    Jeg trives best med lyng og mosegrodde fjellknauser under jaktstøvlene, lukten av moltemyr på retur etter en våt sommer, lukten av høst og årets flotteste tid.
    Det er slik jeg bedriver min jakt, slik mine forfedre gjorde det.



    Jeg kan drive med min jakt, og likeså kan jeanskledde sofajegere, og komfortable biljegere drive med akkurat den lovlige "jakt" de vil, også like ved mitt nærområde, helt greit for meg.
    Fint for dem, men de går glipp av noe helt unikt og spesielt. 

     

     

    For meg handler hjortejakt om å komme seg ut i skogen for å gå i ett med naturen, og forhåpentligvis overliste hjorten.

     

    Hva er din definisjon av jakt?

    Stikkord:
    5

    Ingen hjort i dag...

    0

    Lincoln TM2200K + Norma Oryx 7x65R = SANT

    OK!
    Det er gammelt nytt, og gammelt bilde, men det er fortsatt et faktum at Norma Oryx er superammunisjon, også i 7x65R .
    Kombien er bare ei finpussingsrunde på skytebanen unna høstens hjortejakt! 


    // Sjekk Norma AS for full oversikt over ammunisjon til kvalitetsbevisste jegere og skyttere //

    Stikkord:
    10

    Heldiggås

    Typisk, to dager før jaktstart.

    35

    Fantastisk ØKOLOGISK og ren mat- fra skog til tallerken!

    Så enkelt kan det gjøres, ren mat fra naturen, helt fri for kjemikalier og veksthormoner. Sunnere, renere og mer samvittighetsrent kjøtt finnes ikke.
    Hjorten lever et fritt og flott liv helt til den dagen den er litt uoppmerksom foran en velplassert jeger.
     

    Da dør den faktisk. Den blir like død som kyllingfileten, torskefileten og kjøttdeigen hos din lokale dagligvarehandel. Men, dette er ikke kjøttet som du finner i butikken, dette er kjøtt fra et dyr som har hatt et lykkelig liv ute i skogen. Det har ikke stått lenket til en bås, eller blitt proppet med manipulert næring. Det har levd livet.

     

    -Jeg syns at lykkelige dyr smaker best.

     

    Jeger på post, med ladet gevær og godfølelse i hele kroppen.

    Plutselig kom det en hjorteflokk, og bakerst kom en pjuskete liten kalv. Perfekt til middag. Den datt rett ned.



    Litt fresing i pannen! Men bare litt, kjøttet skal ikke destrueres slik mange gjør. Skal man ha skosåle kan man kjøpe skosåler.

     

    Og godt smakte den! Rosastekt hjortebiff med smørdampet broccoli, fløtepoteter og peppersaus.


     

    Hva er din favorittmat?

    Stikkord:
    13

    Den dårlige følelsen


    -Repost av innlegg fra 2007




    Et par utslitte møkkete jaktstøvler parkeres i gangen, jakken henges i skapet og du kjenner at i lommen ligger det en enslig tomhylse, helt alene og med en lukt av nylig avfyrt krutt.
    -Du sukker tungt.

    Eimen av olje og våpenpuss slår mot deg idet du drar en pussefille gjennom den riflede børsepipen, det henger smuss og kruttslam på den lille hvite kluten.
    Et nytt sukk kommer fra din kropp.
    Akkurat nå er det samvittigheten din som trenger en rengjøring, og derfor reiser du ut i skogen nok en gang, der du leter og leter helt til mørket faller på. Fortvilelsen, angeren og irritasjonen over egen prestasjon er trykkende. Faen for en tosk du har vært.

    Dagen startet som forventet , på plass i lia med god utsikt , et skudd ble avfyrt, skytteren gjorde jobben.

    Alt virker greit og rutinert helt til du skal slakte det varme rykende ferske hjortedyret og oppdager at juret på dyret inneholder store mengder lunken hvitfarget melk, en stikkende følelse kommer, du blir kald, du blir svimmel og svetten kommer og går ustanselig, emosjonelt er du som en karusell ute av kontroll.

    Du har lyst til å bryte sammen,tar deg til pannen,  store tøffe jeger blir myk, ydmyk, trist.  Men det er ikke deg selv du syns synd på. For i dine egne øyne er du en stor satan. En riktig så jævlig kar.
    Hvorfor i helvete hadde du slik hast med å skyte den hjorten.

    Alt er så usikkert.
    Det eneste som er sikkert er den store frykten din for at der ute i det septemberkalde nattemørket kan det stå en liten uskyldig hjortekalv,  helt alene. 

     

    Stikkord:
    6

    Lading av jaktpatroner

    Godt å få klargjort litt!

    6

    Skyteprøven unnagjort!

    Fin fredag, skyteprøven tatt i full fart!

    Med den italienske skjønnheten satt alle tre innenfor.

    Det er nå skytetreningen starter!

    13

    Da var den italienske skjønnheten friskmeldt!

    Det er med stor glede jeg kan fortelle at den italienske skjønnheten er friskmeldt.

    Primadonnaen var litt for trang i midjen og sendte skudd i øst og vest da det stod på som verst. Nå er hun nyslipt i skjeftet og har fått mat som hun virkelig liker. Vi koste oss med seks skudd tidligere i dag. Og på 100 meter med dårlig anlegg og med rødpunktsikte er en slik samling akseptabel for de fleste våpen.

    Nå er siktet kneppet opp 8 knepp, og i morgen er det skyteprøve med flere våpen. Vurderer å bare skyte prøven med tre våpen i år. Det blir da Steyr'n, Zastavaen med åpne sikter, og den meget omtalte italienske gudinne.

    170 grains Norma Oryx blir vårt patronvalg fremover.

     

     

    God kveld kjære leser!

    Stikkord:
    6

    Fantastisk kveld for hund og hundefører!

    // Godt å komme under tak igjen //


    Hunden er fornøyd og jeg er kjempestolt i kveld.  Vi har trent på hjortesniking og samarbeid. Man skal lese hunden, og denne hunden viser nye sider av seg selv hver gang.


    Jeg kunne felt 4 hjort om det var 10. September i dag, for hunden har modnet veldig, og er helt fantastisk.
    Den lille grå har en egen sjarmerende måte å varsle at det er hjortelukt i luften.  Først kommer ho bak og setter snuten i leggen på meg, deretter er det balansekunst på bakbeina.

    Hunden jobber lydløst og er på tå hev når hjorteduften blir sterk, og idet hunden har sett hjorten senker hun halen og setter seg ned.
    Med spisse ører og skjerpede øyne sitter vi og studerer hjorten.


    Herlig!

     

    Stikkord:
    8

    Bygdehumor - Del III - Lure soknepresten?

    Man kan visst ikke brøle seg til mye her i livet, sies det. Men vi fikk oss en god latter. Det var Oktober 2007.

    Jeg lå og så på tv, det var tidlig morning i oktober, hjortebukkene brølte som besatt mot dalen hele natta i forveien. Vi hadde fyllt kvoten , så vi fikk finne på annet å gjøre. Plutselig datt det inn en MMS på mobilen, den var fra en av de tre dyktige leigejegerne som hadde fått innpass i vårt terreng.

    Bukk felt! stod det under bildet som viste en spissbukk etter at den fikk entre de evige jaktmarker. Jeg ringte opp og forhørte meg om hvor i terrenget fellingen hadde funnet sted, og fant ut at jeg ville ta en kikk, jeg hadde jo tross alt ingenting annet å foreta meg.

    Jeg parkerte bilen og gikk opp skogsveien sammen med min alltid så morgenblide samboer, vi gikk i retning der fellingen hadde foregått.
    Plutselig grep den spøkefulle delen hjernen min inn. Noe fant måtte jeg også kunne få gjøre?

    -Jeg formet hendene som ei trakt rundt munnen og BRØLTE til som en kronhjort.

    -stillheten fulgte i den tåkebelagte dalen. Før det endelig svarte oppi lia. Jeg var bombesikker på at det var soknepresten i laget som svarte. Kommunens prest er ihuga jeger.

    Yess! Det virker!

    Og jeg kjørte på for fullt, om igjen og om igjen idet jeg nærmet meg deres posisjon. Grove brunstbrøl av falsk kronhjort hadde klart å lure jegerne oppe på holten.

    Jeg var vel 50 meter unna idet jeg spøkefullt holdt hendene rett opp over hodet , en slags "ikke skyt meg"-gest kopiert fra amerikansk film.

    Da hørte jeg presten utbryte
    -haha, veldig morosam!,

    Der stod jegerne med børsa i sjølvforsvarsmodus i tillfelle "storbukken" skulle angripe.

    Latteren satt løst, vi så på den flotte spissbukken han hadde felt, og pratet hovedsaklig om jakt. Idet de passererte med bil og henger på vei nedover igjen åpnet presten sideruta på bilen, så på meg med en spøkefull mine og sa:

    Nesta gong mau du ikkje halda henda opp slek,
    -eg trudde det var geviret.

    0

    Mens vi venter på Mikkel

    6

    Ut på tidlig treningstur

    Ikke lenge til jaktstart, og da må hund og jeger være klare :-)

    10. September er ikke altfor langt unna. Og det er noen hjortefanter i terrenget, vi lurte oss innpå en spissbukk.

    Ifølge viltkamera i området er det noen fine bukker på plass, blir moro å følge disse de kommende årene.

    ..back to work!

    41

    JEG HAR VÆRT AVHENGIG - ADVARSEL TIL ANDRE!

     




     

    De som ikke kjenner meg fra før kjenner meg kanskje best som den pr-kåte hjortejegeren med det altfor store egoet, og den ultrapopulære jaktbloggen alle ikke snakkar om lenger.


    Nå skal jeg komme med en tilståelse. Jeg har ikke vært helt ærlig når det gjelder hjortejakten.
    Jeg har dopet meg, rett og slett spilt urent spill. Og jeg ønsker nå å legge den tiden bak meg, og satse på å igjen bli den unge og uskyldige veidemannen jeg engang var.

     

    At jeg har dopet meg og fått en fordel under jakta har plaget meg veldig, samvitigheten er langt verre enn en bit eggeskall i en nystekt vaffel. Her er min mørke bakgrunnshistorie og godt bevarte hemmelighet.

    Alt startet da jeg bare nesten gikk forbi en fristende tue med enda mer fristande blåbær, jeg husket å ha lest en plass at blåbær skal gi bedre nattsyn, og at jagerflypiloter smattet og svelget unna blåbær som hakket sjokolade før de skulle ut på tokt under disse krigene man skal være ganske gammel for å huske.

    Mye av hjortejakten starter under dårlige lysforhold, og jeg tenkte at det skader ikke å prøve. Jeg tok det første bæret, et bær til var automatisk på vei ned i den tørre halsen, og det bare ballet på seg. Det gikk dager og uker, mer og mer bær fant veien inn i kroppen. Plutselig tok jeg meg selv i å drikke svakt utblandet konsentrert blåbærsaft, jeg var skremt. Jeg hadde en flaske med Lerum Blåbær liggende og slenge baki bilen. Jeg sluttet med å blande inn vann i safkonsentratet.

    Var jeg nå i Lerum sine klamme hender? Saften ble blanda sterkere og sterkere. Innholdet i flasken fikk meg kvikkere og jeg fikk en helt ny opplevelse for hver gang jeg søkte til søt blåbærdrikk.
    Jeg følte at selvkontrollen var borte vekk, men jeg tok ikke nok grep rundt den pågående situasjonen.

    Det var først den kvelden jeg stod foran ett vannspeil på hjortemyra og så meg selv med en hvit liten boks med blå skrift jeg skjønte hele alvoret i saken..

    Skulle jeg nå ende opp slik?
    Jeg har selv sett folk som har hoppet videre til sterkere og hardere saker som tyttebær. Jeg ville ikkee ende opp slik, og tok derfor et kraftig oppgjør med meg selv.

     

    Nå er jeg fri for fristelsene, og kan stå og se på ei velfylt tue uten å bli fristet.

     

     

    Min bunnløse oppfordring til unge jegerspirer: Ikke ta snarveier! Se ikke skogen for bare bær!

    10

    BARNES VOR-TX

    // Presis, solid og velfungerende hjortemedisin //

     


    Alle jegere har sin egen vedtatte mening om hva som er den optimale ammunisjonen til jakt.
    Og har man først funnet sin favoritt så er det vanskelig å være utro mot denne,  Jeg er selvsagt intet unntak. Men den velfungerende FUSION-kula mått pent stille som reserve, dette til tross for at FUSION er noe av det beste innen jaktammunisjon.

     

    I fjor kom fabrikkladet Barnes TTSX for salg. Og etter å ha lest meg opp og ned på denne ammunisjonen og kulekontruksjonen var valget enklere enn enkelt. Dette måtte prøves.

    Jeg har tidligere vært skeptisk til blyfrie riflekuler, de var tidligere kjent for å legge igjen unødig mye mantel i rifleløpet, og samtidig hadde og har kobberkuler en tendens til å fyke litt selv etter at den har boret seg gjennom og nedlagt en hjort. Sikker bakgrunn er stikkordet og den enkle løsningen på rikrosjettfaren, og Barnes har løst problemet med mantling i løp ved å lage riller rundt kula.

     

    I fjor skulle denne ammunisjonen få prøve seg i hjorteskogen.

     


    Fra jegerdagboken:

    "Kom på post rundt klokken 18.30, og etter en halvtime skimtet jeg dyr i bevegelse oppe i lia, denne lia er tettvokst med småfuru helt ned til myrdraget. Jeg vet at det går en hjortesti på tvers av kanten på myra, og tenkte at det ville vært perfekt om hjorten kom akkurat der.

    Plutselig åpenbarer dyret seg i en liten lysning nesten nede på myra, jeg ser at det er den store kolla, geværet blir forsiktig senket, og jeg har en anelse om at det følger med en kalv lenger bak, og ganske riktig, der kom kalven, kalven stiller seg som bestillt vel 40 meter unna, Victoryen står på minste forstørrelse og trådkorset henger stabilt på bogen idet kula forlater løpet. Et lyddempet smell suser i luften, gjennom hjorten og forsvinner i haguen bak kalven.

    Tiden var kommet. Sekundene er magiske, fulle av adrenalin og spenning, pekefingeren vandrer bort fra avtrekkeren, jeg tar ladegrep og lukten av avfyrt krutt finner veien til luktesansene, alt står stille, stillheten er til å ta og føle på. Tideler blir til sekunder.

    Kalven sjangler noen meter nedover mot meg,jeg ser at kula har gjort jobben, lyst blod kommer ut av utgangshullet og kalven faller om.  Perfekt treff, og foran meg i lyngen liggger en bylt med verdens flotteste kjøtt, rent og naturlig. Jeg takker jaktgudinnen for en vellykket jakt."


     

    Min opplevelse av denne ammunisjonen er hittil veldig bra. Nå har jeg riktignok bare felt en hjort med den, men i høst blir det nok flere.
    Oppdateringer på ammunisjonsfronten kommer senere.

     

    Hvorfor bruke gamle blykuler når ei moderne blyfri kobberkule er bedre?

    3

    Hjortefot har ryddet, og er kjempefornøyd med jaktrommet :)

    I huset er det et rom som har blitt brukt som "gjesterom/lager"


    Man kan kalle det et roterom, eller kanskje et rom som hadde en iboende trang til å rote seg til uansett om døraer låst eller ikke. Slike rom er skumle, de lever sitt eget liv sammen med konfekten, likørsjokoladen og deosettene fra AXE som man fikk til jul i fjor, forfjor og året før.

    Nå har jeg alltid hatt lyst til å ha et hobbyrom, der jeg kan oppbevare alt jaktutstyr og fotoutstyr, og gjett hva. -Jeg har tømt rommet for skrot, og fått montert en langsgående benk. Her kan eg sitte i fred og ro og dyrke interessene mine utenfor jakttiden. Kanskje kommer det ladeutstyr på benken etterhvert :)

     

    // Nesten fare for å skalle borti noe idet jeg reiser meg //


     

    Nå er målsetning nr 1 faktisk noe så enkelt som å passe på at rommet ikke begynner å rote......

    Stikkord:
    13

    Våpenselgeren Hjortefot

    Kjekt med ny jobb ja!

    2

    30.06

    En dato med mening, en dato av godt kaliber

     



    // 30.06 er et allsidig kaliber som dekker de fleste av storviltjegerens behov //

    1

    Hjemmelaget lokkefløyte

    Hjemmelaget er vellaget :)

    Noen som tror at jeg kan klare å lokke en rev med denne saken?

     



    Stikkord:
    Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017