• Forside
  • Add meg
  • Skottland 2012
  • Viltkamera
  • #HekLaduK
  • 0

    Jegerstandens stoltheter!



    Stemninga var amper, det var siste kveld på skytebanen før skyteprøven avsluttes for i år. Køene foran skranke og standplass strakk seg som en 2. generasjon løvetann.
    Allerede før skytebanen åpnet stod de to mest trofaste sliterne i kø.




    La meg introdusere  "Skræveren" og "Skrueren"


    Skræveren (59år), notorisk hjortedreper, med sin hakekorsprydede smellstang fra 2. VK. I lommen på feltjakka som dekker en nedseget tanktop prydet med sørstatsflagg ligger eiret og irrgrønn Norma Elite fra seint 90-tall. Fra de dager pakken hadde et posthorn på emballasjen.
    Oppå mauseren ligger en fastkrudd/limt/sveiset fast Weaver med 4x fast forstørrelse. Han har fått grønt og friskt gress til å bli rødlig, gang på gang. Han er kongen på bøen, og som alle bøkonger, når hjorten ligger uten åndedrett, da skal det skræves. Det bærer rett ut i en norsk halvspagat, godt tak i gevir, sneipen i kjeften, og say "cheese" idet blitsen på den gamle Nokiaen lyser opp det duggfriske gresset og skiltet på traktoren i bakgrunnen. Av og til glemmer han å plassere geværet i geviret. Men selv den beste kan glemme.
    Han brygger sin egen øl, han lager sin egen prim, og syns at økologisk, piggfritt og miljøvern bare er en mote. I frysen har han noe aldeles totalfredet, samt alle multene som nabokjerringene helst ville ha for seg selv.

    Skrueren (snart 67 år), naboen til skræveren, det som skiller disse foruten noen rundballestabler i avstand, er at skrueren er en litt mer forsiktig type. Han har beholdt sin barnetro på sindighet godt inn i voksen alder. Har jo alltid vært slik, hvorfor endre noe som virker?
    Han tar aldri sjanser som andre ville tatt. På grunn av sin forsiktige fremtoning får både hjort og justeringstårnene på kikkertsiktet være i fred, stort sett.
    Det detter en hjort i ny og ne. Alltid på første skuddet som treffer dyret.
    Men gud forby at noen påstår at han må to knepp til venstre. Da får han tårer i øyekroken samtidig som svetteperler triller ned på nesetippen, og drypper på FK-støvlene med filtsåle.
    Verdens undergang er nær skal vi tro på Skrueren. Han skjelver ved tanken på å måtte justere på noe som har virket bra i en mannsalder. Det oppleves som å måtte sykle Trondheim-Oslo baklengs på tandemsykkel.

    "Kan det virkelig være så vanskelig å lage en patron som går likt med kikkerten min?"
    -Spurte Skrueren med sjelvende og småirritabel hul stemme da standplassleder foreslo noen knepp opp og til høyre.

    Han måtte faktisk hentes med luftambulanse like etter etter at Norma skiftet kulevekt på sin Elite, han falt sammen inne i skytterhuset, ambulansefolkene måtte til gnisse "strykejernene" og støte han i gang igjen. Skræveren hadde nemlig vært litt løsmunnet og sagt at han måtte stille et par knepp ned med den nye ammunisjonen. Dette ble for mye for pensjonisten fra fjorden. Det siste folkene hørte idet han ble lempet inn, rett før luftambulansen subbet over tretoppene i retning sentralsykehuset var "faen , må eg skyte inn på nytt, HELVETE, berre la meg døy!!"
     



    Nå har det gått noen år siden den episoden, og i kveld var det siste mulighet for å ta skyteprøven.
    Både Skrueren og Skræveren var på plass med sine slarkete mausere, remaposer med tomhylser, og noen mindre tomme hylser.
    Her han man brukt timer på å skrape frem 5 giftige blyfylte plugger hvor kruttet høres når man rister på hylsa. Hele kjelleren var gjennomsøkt, kasser snudd og katten skremt.

    De ligger på skive 1 og 2, side om side i solnedgangen på den lokale skytebanen, solstrålene står rett i fjeset.
    Men slikt hindrer ikke dyktige jegere som gjerne skyter i bekmørket . Joda, en og annen slåmaskin må repareres, men de treffer i det minste.
    Tenk å bomme på en slåmaskin i måneskinn, det skulle tatt seg ut.

    Begge har avfyrt sine 5 skudd mot sirkelen på 30 cm, rett over foten på en overdimensjonert reinsdyrblink. Begge har slengere fra hals til vom, og standplassleder rister på hodet, til tross for at begge vifter med hver sin hundrelapp, litt sånn diskret.

    Skræveren ser bort på Skrueren og sier; ...det her er mattilsynet sin feil, de vil ta fra oss den beste ammunisjonen, og det ligger i bakhodet, derfor skyter jeg dårlig. Blir så forbanna på forskere!, slike som graver og undersøker teorier og lager dumme regler for oss. De vil sikkert forby bly snart også.
     

    Skrueren ser på Skræveren og sier; "så lenge de lager et alternativ som går likt med den gamle patronen er jeg samarbeidsvillig"

     

     

     

    0

    6XC - Presis gåsepatron!

     

    Deilig patron, for den sære  !
     

    Den vesle vakre, den lille hissige, men ikke uhøflige rakkerungen i 6mm-familien.
    Jeg begynner så smått å bli skikkelig glad i den.
     

    Vårt første møte på skytebanen var ikke helt etter boka, tre fire skudd satt riktignok så og si i samme hullet. Femskudd på ca 20-25mm, og så kom det som man her på vestlandet kaller "ei skikkeleg floge".  Altså plutselig en nier, eller gud forby en åtter. Og det berre kasta mer og mer med fabrikkammunisjonen.

    Da må alt sjekkes, av med Zeissen, sjekk montasjene, sjekk om det er olje mellom løp og låskassen. Puss løpet, og prøv på ny. Denne gangen ble det testa på papp, og det var da jeg oppdaget urunde hull i skiva. Det var på en måte en lettelse, samtidig kom det nye spørsmål, er det noe galt med løpet? Neppe, det er jo Schultz & Larsen-pipe, så det er utelukket. Det siste jeg mistenkte var matchammunisjonen, og det var akkurat der feilen lå.

    Kronografen viste at 105grainskula kun hadde 867 m/s ved munning. På emballasjen (som forøvrig kun er veiledende) stod det at den skulle ha 920 m/s.
    Ifølge de som bruker kaliberet er lettere kuler og hastigheter mellom 980 og 1050 m/s idealet. Og 105grain i den hastigheten er som Erna Solberg i trapes, kan faktisk velte.

    Løsningen var følgende, kjøpe DIE-sett (uttales forøvrig: dy:set) , N550krutt , tennhetter, Sierrakuler, type Matchking 70grain, jeg hadde 100 tomhylser fra Norma. Nå er jeg så heldig at jeg har en "ekstraonkel" som er rivende god i ladefaget.
    Uten hjelp hadde det blitt fortvilelse, mine ladeegenskaper er like gode som svømmeegenskapene til en skiftenøkkel.
    Takk Onkel Jostein.

    Og av seks gode og presise ladninger i stigende kruttmengde fant vi en som samlet tre skudd på klistrelappen, altså under kronestykket.
    Noe kan altså måles i penger likevel.


    Nå kunne nok testskytingen vært mer perfekt, da det var kraftig sidevind som varierte i styrke hele tiden.
    Ladning med 40,5grain N550 gjorde seg best, som du ser på bildet over.
    Den hadde forøvrig utgangshastighet rett rundt 1000 m/s. Flattskytende nok til gåsejakta får man vel si.

    Dette er en benchrestpatron som i tillegg til langholdsegenskapene har alle forutsetninger for å bli en yndet rev, gås og rådyrpatron i Norge.
    Kanskje også som patron til hjort, og reinsdyr i de land der det er lov.



    Dette bildet er to år gammelt, og ble tatt rett før jeg høstet to flotte og kjøttfulle gåsefanter.


     

    Snart er det gåsejakt- Både jeg og 6XC'n er klar.

     



    #A-TEC  #ZEISS #SCHULTZLARSEN #GÅSEJAKT #6XC

     

     

     

    Les mer i arkivet » August 2016 » Juni 2016 » Mai 2016
    hits