• Forside
  • Add meg
  • Skottland 2012
  • Viltkamera
  • #HekLaduK
  • 2

    Crispi SWAT EVO - Sko til hverdag, jakt og friluftsliv



    Hjortefot trakker nye spor med nye sko !



    Jeg har som kjent brukt Crispi Hunter HTG som jaktstøvel i noen år nå, og disse har fungert optimalt under krevende forhold det man er avhengig av godt grep, vanntetthet og passform. Ikke en enste gang har skoene gitt meg negative eller skuffende opplevelser. Det som har overrasket meg mest er slitestyrken og kvaliteten på læret.

    Jeg kan først som sist innrømme at jeg kanskje ikke er den som er flinkest på vedlikehold, det blir ofte glemt. Dette til tross har Hunterstøvlene overlevd utallige turer uten å bære særlig preg av slitasje. Litt fett har blitt massert inn i støvlene med ujevne mellomrom, og læret er som nytt. Støvlene er også lette, de sitter som fot i sokk, og gir en god støtte. Forsering av elver og bekker har vært uproblematisk, aldri har jeg blitt våt på beina.

    Nå skal jeg prøve Crispi sin SWAT. EVO, allerede i vinter og utpå nyåret. Den skoen skal brukes til daglige turer i snø, slaps, og regn. Generelt vestlandsbruk altså.
    Tanken bak er å bruke noe av det letteste på markedet som samtidig holder høy kvalitet. Dette er støvler som er godkjent uniformsko i politiet og forsvaret.

    Jeg trenger en sko med gode pusteegenskaper, og sterk såle med gripemønster som gir godt grep i alt fra steinur til svaberg i høyfjellet. SWAT har beskyttelse for ankelkule, noe som er viktig i steinur og landskap det ankelen kan få slag fra siden. Snøringen er fri for hemper som kan hekte seg. Og for en mann av norsk herredimensjon  (størrelse 47) er jeg avhengig av nordisk passform.

    Jeg kommer tilbake med informasjon etterhvert som skoene blir brukt  :)


     

     

     


     

    #jakt #crispi #hjortefot #jaktbekledning #test #SWAT #friluftsliv #sko #mote

    0

    Er du motstander av jakt?

    0

    Video: Hjortebukk i brunst

     

    Luktestoff fra Buck Expert finner du her

    2

    Vårt vakreste hjortedyr !

    Bukken skjønner nok ikke hvordan en rival har klart å legge fra seg urin på toppen av den pinnen :)
    Lite visste bukken at dette var godt gjæra luktestoff fra 2005.  [Scrape Juice -Dominant Buck] Og ja, den finnes fortsatt i handelen.




    Helt klart interessant med urin fra amerikansk hvithalehjort.

     

    Sjekk videoklipp

    0

    Spennende lokkejakt

     

    Tåka kommer sigende. Sammen med tåka kommer grove brunstbrøl, avsenderen står noen hundre meter nede i lia. Han er oppkavet, rivalene brøler om kapp fra alle kanter. Og nå kom også to jegere inn på arenaen. Et lite brøl, med påfølgende grynt fra meg får bukken til å svare for full hals. Men så skjer det som alltid skjer, det blir stille fra bukken.

    Tåka slører til omgivelsene, det er liten sikt. Vi blir bare sittende i i ro og lytte på brølekonserten som upåvirket fortsetter på andre siden av dalen.

    Brått kjennes den stramme og velkjente bukkelukta i nasa, en sterk eim.  Vinden står fra sida, og bukken har på sitt sedvanlige vis gått lydløst rundt oss for å finne ut om det var en rival verdt å kjempe mot og jage vekk. Blodpumpa hos jegerne slår hardere og hardere. Han kan plutselig komme i full fart.

    Men det forblir stille fra plassbukken. Han er slu og erfaren.



    Bukken gjorde seg til kjenne med lukta og lyden, men vi fikk aldri sett den. Trollhjorten.

    Sola bryter gjennom, og en hjorteskog i full brunst viser seg fra sin fineste side.

     

    Det er dette som vekker jegeren i meg.

    0

    Nok en bukk i terrenget



    6

    Hjortejegeren og byttet.

    Det knaser under jaktstøvlene, grusen på enden av skogsveien har skiftet formasjon i løpet av nattens kraftige regnbyger, det er sleipt. Vinden er sterk og kraftig, men den er varm. Jeg tar av meg lua og oppbevarer den i en lomme på jaktdressen, ingen grunn til å bli heit i toppen, det er et stykke å gå.
    Jeg nærmer meg sakte men sikkert stedet der jeg vil sette meg på post, det er fortsatt litt for mørkt til å skyte.

    Naturen og det svinnende mørket lager mystikk, einebusker og lyng blir omdannet til hjortefigurer som danser i sløret av frodig morgentåke.

    Sakte men sikkert, øynene blir vant til mørket. Etter en time kommer lyset frempå, plutselig er det god sikt, og busker og kratt er nå bare busker og kratt.
    Kommer hjorten i dag? Hvorfor skal den gidde? Jeg har gått i en måned med minimalt av observasjoner, det har begynt å bli personlig.


    Det går noen timer, jeg retter ut venstrefoten som har sovna, og da ser jeg plutselig et dyr, en hjort som kommer utpå myra nedenfor, lysegrå i fargen. Det er den store lederkolla. børsa står fremdeles støttet mot beina mine. Ingen grunn til hastverk eller økt puls. Riktig dyr skal felles, lederkoller skal ikke skytes.

    Jeg observerer at flere dyr er på vei gjennom et kratt av ungfuru og bjørk, børsa legges til skulderen. Jeg ser at det er ca 5-6 dyr i følget, det bakerste er en stor bukk, han har minst 5-6 tagger på hver gevirstang, altså en bukk som vi ikke vil skyte enda, den er ikke på toppen i livet sitt, han er viktig i forbindelse med brunstaktiviteten og vår framtidige hjortestamme.
    Han er grov, skikkelig lang i kroppen og har kritthvite tupper i geviret, de lyser opp i kontrast med granskogen på høyden bak.

    Lederkolla har passert , og så kommer det en kalv, den kommer med forsiktige steg, og stiller seg perfekt. Trådkorset ligger stødig, holdet er kort, faktisk under 100 meter. Et prosjektil på 9,7gram klipper av livssnoren på kalven, den tumler ned en skrent og blir borte. Jeg er sikker på at skuddet var perfekt, trådkorset lå ca 5cm bak bogen.

    Storbukken og de andre dyrene skvetter til, og tar ei runde på myra før de springer tilbake der de kom fra. Ekkoet fra skuddet har lagt seg, og jeg kan gå ned mot hjorten som umulig kan ligge langt unna skuddplassen.

    På skuddplassen finner jeg rosarødt blod og splinter fra et ribbein. Kula har truffet perfekt, og jeg går noen meter for å lokalisere hjorten, den ligger mellom to einebusker, vel 20 meter nedenfor i skråningen. Den er godt og trygt inne i de evige jaktmarker, den har ingen smerte, den er død.




    Samtlige hårstrå på kroppen reiser seg.
    Med stor ydmykhet går jeg ned på kne, løfter den vakre kalvens hode og hvisker:     ...takk!




    #hjortejakt #hjortefot #kjøtt #hjortekalv #natur #friluftsliv #sako #zeiss #norrøna

    0

    Norrøna RECON

    Når været er som i dag, da er det kun Norrøna Recon som duger :)

    Les mer i arkivet » Januar 2017 » Oktober 2016 » September 2016
    hits