• Forside
  • Add meg
  • Skottland 2012
  • Viltkamera
  • #HekLaduK
  • 0

    Storfornøyd jeger!

    Men nå begynner saltet i pinnekjøttet sin knallharde kamp mot væskebalansen.

    God julenatt!

    1

    Kjære leser, GOD JUL !!

     


    Jeg er egentlig ingen juleperson, men kjenner på kroppen at det er 24. Desember.

    Og vil i den sammenheng ønske deg som leser en riktig god jul!

    Stikkord:
    1

    Vinneren i konkurransen er kåret!

    Vinneren av Minste Hjortebukken 2012



    Jan Erik Søreide


    Gratulerer med minste Hjortebukken 2012


    Bukken ble skutt i Bergen, det ble fastslått at bukken var 2,5år til tross for at den kun hadde to stenger som gevir.
    Tennene og de spesielle rosenkransene avslørte at dette ikke var en vanlig spissbukk født i fjor.


    Det som imponerer mest er slaktevekten på hele 39kg, dette er da litt over halvparten av hva en slik bukk i god kondisjon bør veie.

    Gratulerer Jan Erik, en BURRIS-kikkert levert fra Schou Våpen er snart i dine hender!


     

     

    Jeg vil takke alle dere andre som også har bidratt til at denne konkurransen har doblet sin størrelse fra førsteåret.
    Alle som har deltatt har bidratt til at vi får sterkere fokus på riktig avskyting. Kjempegodt jobbet folkens!
    Deres premie blir at storbukken dere lot gå i år en vakker dag kommer på topp, og mot alle odds stiller seg opp på perfekt skuddhold.

    Nok en gang, tusen takk for flotte bidrag!

     




     

    Stikkord:
    8

    Er dette virkelig et våpen?

    Er dette et våpen?


    Jeg er jeger, det vet sikkert de fleste som har lest her en stund.
    Vi jegere bruker gevær til å felle de viltlevende dyrene vi jakter på. 
    Geværet er redskapen vår, det er verktøyet til jegeren.

    Akkurat som golfspilleren med de rare buksene, og feminine smil som kretser rundt på en velfrisert plen, etterfulgt av en sliten caddy og en trillebag med køller oppi.
    Køllene er redskapen. Golfkøller kan være farlige i feil hender.

    Noe som har gnaget og skurret i bakhodet en stund er spørsmålet:
    Hvorfor blir jaktrifler og jakthagler omtalt som "våpen" ?
    Jeg syns det blir feil å kalle noe så fredfullt som en jaktrifle for våpen..
    Ordet "jaktvåpen" blir også som en krasj av søtt og salt, noe rett, noe galt.


    Våpen er for de fleste et ord man bruker om redskaper til å skade andre, eller beskytte seg med, ofte brukt i krig.
    Når jeg hører ordet våpen tenker jeg først og fremst på kniv, balltre, automatgevær beregnet for krig eller sikkerhet.

    Jaktgevær er ikke våpen
    Mine jaktgevær skal ikke brukes til å skade noen, de skal ikke brukes i krig, ikke til selvforsvar. De skal kun brukes til å ta livet av hjortevilt jeg skal spise.
    De skal brukes som redskaper til å høste av naturens spisskammers.

     

    Jegere bruker ikke våpen, jegere bruker jaktrifler og hagler.

     

    Eller?

     


     

     

     

    Stikkord:
    0

    Hvem blir årets BUKKESKYTTER 2012

    Det er ikke mange timene igjen til det blir offentliggjort

    Hvem  har skutt Minste Hjortebukken 2012. ??

    Eposten vil bli for siste gang bli sjekket 23.59.59, og deretter vil vinneren bli offentliggjort fortløpende!

     

    Her finner du alle bidragene

     



    Stikkord:
    5

    Hvil i fred, minnene lever evig.

    Dagen var kommet, gravferden. 21.12.12


    Jeg er av den typen som klarer å holde steinansikt i de fleste situasjoner,
    og regnet med at jeg også denne gangen skulle klare å holde følelsene for meg selv.

    Dagen for gravferden var kommet, kisten var plassert i kirken, og jeg skulle hjem og få på dressen da jeg gjorde tabben.
    Jeg kjørte gjennom bygda, og la til merke at nesten alle hadde flagget på halv stang, jeg ble rørt, folk står sammen i bygda, jeg kjente en våt dråpe renne nedover kinnet.

    Tankene på min avdøde besta, synet av det vakre flagget gjennom hele grenda, kombinert med "cheer-up"-musikk ble dette en følelsescoctail som fikk overtrykk.

     

    Jeg sprakk.

     

     

    0

    MMS fra Viltkamera

    Fungerer bra! Litt over midnatt.

    Og i morges kom dette bildet.

    0

    Tradisjon

    0

    Store jegere, innspurt i konkurransen!

    Konkurransen for de største jegerne har også blitt omtalt på Hjorteviltportalen, og vi har hittil i år flere bidrag enn i fjor.


    Se nøye på dette gliset, her har jegeren hatt en skikkelig fullklaff.
    Bukken ser ved første øyekast ut som en spissbukk, og den har riktignok bare to tinder. Men tennene og rosenkransene fortalte jegeren Jan Erik Søreide at dette var en bukk som var 2,5år. Bukken ble felt i Bergen.




    En annen jeger som kan være skikkelig stolt av sine prestasjoner er jegeren Arne Birkeland.
    Han skjøt en praktbukk av rette sorten i Solund.
    Et fantastisk trofè !

    Fantastiske bidrag!

     

    Gratulerer begge to, disse bukkene føyer seg inn i rekken av gode bidrag.

     

    Det er ikke for seint å sende inn bidrag, les mer om konkurransen her


    Premien er en Burris håndkikkert, sponset av :




    SE "BUKKEPARADEN" MED ALLE KANDIDATENE HER


    Stikkord:
    0

    Tenk sikkerhet, bruk oransje signalfarger!



    :: Hund og hundefører i oransje signalfarger, en trygg livsforsikring, (foto: Viltkamera) ::


     

    :: Jeg vil oppfordre alle storviltjegere til å bruke signalfargede klær ::

    Etter en høst med oransje sikkerhetsfarger under praktisk storviltjakt kan jeg konkludere med at dette er helt uproblematisk med tanke på det å bli oppdaget av hjortedyr.
    Faktum er at jeg i år har hatt hjort på svært nært hold, de oransje signalfargene har ikke hatt betydning i disse tilfellene. Hjorten har i flere tilfeller stoppet på kort hold, og bare luntet forbi. Heldigvis for hjorten har vi vært meget selektive i avskytingen. Det løses ikke skudd mot hva som helst hos oss.

    Årsaken til at hjorten ikke har oppfattet Pinewood sine oransjefarge er nok brytningene i kamuflasjen, hjortedyr oppdager lett ensfargede flater, mens flater med kontraster er mer vanskelig å oppfatte. Det er sprikende meninger om hvorvidt hjortedyr ser farger slik som oss.

    Pinewood sin hundeførervest er ypperlig til bevegelig jakt, den har mange gode lommer for jaktradio og annet tilbehør man pleier å bære med seg.
    Jeg er kjempefornøyd med vesten min.

     




    Hvor mange jegere ser du på bildet?


     

     

    Årsaken til at jeg bruker signalfarger under jakt er følgende:

     

    1. Man blir enklere sett av jaktkamerater, og turgåere. Ved synet av oransje vet man at det ikke er storvilt som kommer gående, og turgåere viser tegn til allergi om de ser jegere i oransje signalfarger.
    2. Om noe skulle skje under jaktutøvelsen, f.eks at man forulykkes er det en fordel å være synlig fra luften, og bakken.
    3. Hvis man ferdes ved vei vil refleksene ha sin misjon.

    4. Sist men ikke minst,  det er jo stilig! La oss starte en jegertrend på linje med lyddempere og ubrukelige magnumkalibre,  

    lets get SIGNALFARGET , en ekstra sikkerhetsfaktor!

     

    Stikkord:
    0

    Gevirstang fra selveste Hekladuk av Svanøy

    :: Potensiell storkar ::

     


     

    Takket være Stiftelsen Norsk Hjortesenter på Svanøy får jeg nå følge hjortebukken Hekladuk sin utvikling i fremtiden. 
    På hjortesenteret sager man av geviret før brunstperioden tar til, dette for sikkerheten til både folk og dyr.
    Jeg har nå gevirstangen fra bukken som trolig er 4-5år gammel (ingen vet sikkert), og gleder meg til å se hvordan geviret utvikler seg neste sommer og høst.
    Det er meget fasinerende å kunne lære mer om vårt vakreste viltlevende dyr.  De som kjenner meg vet at jeg brenner for å la bukkene nå sitt potensiale, dette gjør dette helt utrolig gøy.

    Hvor gammel blir Hekladuk av Svanøy?

     

    Her er et videoklipp av Hekladuk på hjortesenteret, flinke bukken!

     

     

    Følg Stiftelsen Norsk Hjortesenter på FACEBOOK

     

     

    Stikkord:
    28

    Hvorfor er jeg nr 2 på topplisten?


    Hva har jeg gjort for å fortjene dette, nr 2 i min klasse?
    Er jeg bare litt botox, selvbruningskrem og heslig oppførsel unna førsteplassen?


    2

    Konklusjon: -Jeg gjorde det riktige valget.

    Jeg har nå fått klarert at jeg handlet riktig da jeg ikke avlivet en trafikkskadet hjort med hagle.







    Hvis man går ut i skogen som jeger, så er man forpliktet til å følge jaktforskriftene, der det står at hagle ikke er lovlig redskap til hjortejakt.
    Og disse reglene skal man sette høyere enn lov om dyrevelferd, selv om det virker helt meningsløst og unødig.

    Slik er loven, og den skal følges til punkt og prikke.

    Konklusjon: Du kan ikke avlive en skadet hjort med annet enn rifle som tilfredstiller kravet til jakt på hjort. hvis du i utgangspunktet er på jakt. PUNKTUM

     

    Da er den saken avklart, hvis noen fortsatt var i tvil.

     

     

     

    Stikkord:
    32

    Jeg kunne skutt, men jeg gjorde det ikke...




    Denne helgen startet med minusgrader og perfekte vindforhold for hjortejakt.
    Vi har et plantefelt med mellomstore grantrær, og der liker hjorten seg veldig godt, altså hjorten som fortsatt er igjen i området etter to år med knallhard vinter og enda verre avskyting over lengre tid.

     

    Det knaset godt i tørrfrosset underlag, jeg skulle bare gå noen hundre meter opp i lien for å postere på den nordre delen av granfeltet, en (1) driver ble satt til å smyge gjennom granfeltet. Han løste umiddelbart ut et hjortedyr, jeg får meldingen på radioen, under ett minutt senere kommer det en spissbukk i galant trav rett over meg, jeg nøyer meg med å se bukken forsvinne opp i neste granfelt.
    Elegant og majestetisk forsvinner hjorteskyggen oppover i terrenget.

    Jeg sitter og ser på ravn og kråker som plutselig virker til å være i rett tergehumør. Jeg sitter der med kombivåpenet, en 7x65R og en 20/76 Bismuth nr 4  ligger i sine respektive kammer. 
    Kråkefot og vennene hans skulle bare ha visst.

     

    Plutselig ser jeg hodet på en hjort rett foran meg, det er noe alvorlig galt, hjorten kommer hinkende, den stopper opp bak en einebusk, deretter hinker den videre rett mot meg, og på mellom 0 og 8 meter hever jeg kombien, og venter på en luke i vegetasjonen, før jeg instinktivt skyter jeg for å stoppe dyret.

    Jeg ser innslaget i haugen bak dyret, en komplett skamfull BOM, og hjorten, ei mellomstor kolle har nå stoppet opp og ser seg rundt for å finne ut hvor skuddet kom fra, jeg sitter kanskje under 5 meter unna, og har rødprikken på hodet, og vet at i haglekammeret ligger det som skal til.


    Idet jeg fikler frem en ny riflepatron oppdager hjorten meg, og hinker videre forbi meg og bak vegetasjonen, jeg prøver å avskjære hjorten bak neste haug, men hjorten overlater ingenting til tilfeldighetene, den blir sporløst borte, kun en råtten eim av skadet hjort ligger igjen i terrenget. Det lukter stramt.

     

     

     

    Jeg ringer til ettersøksekvipasjen,

    (noe man alltid skal gjøre etter å ha avfyrt skudd mot hjortevilt, uansett om man ser at det er bom.)


    Ekvipasjen er på plass kort tid etterpå. Hunden finner sporet der hjorten kom, vi kan raskt konstatere at bom faktisk var bom, men lukta etter hjorten og at den haltet gjør at vi forsøker å følge sporet med ettersøkshunden. Hunden går det ferske sporet, og hjorten har gått i en sirkel rundt oss, og trolig lagt seg ned. Plutselig kjenner vi lukten av dyret, det står rett inne i det tette granfeltet. Hjorten tar ut, og er kjappere enn oss tofotinger med gevær, tross sitt smertefulle handicap.

    Vi tar en pause, og enda en ettersøksjeger slutter seg til jakten på den haltende hjorten. To hunder er i arbeid for å finne enden på floken, og til slutt tar den ene hunden sporet ut av granfeltet, og vi omposterer for å kunne avskjære hjorten. Postskytterne får beskjed om at dyret skal ned.

    Det lykkes desverre ikke, hjorten som trolig har feber, betendelse og vondt i kroppen har en utrolig fighteregenskap, og det ender med at den klarer å smette seg forbi øverste posten.
    Hjorten kommer trolig til å dø denne uken, omtrent to uker etter at den ble truffet av en bil på E39 under en kilometer unna.

     

     

     

    Og da spør jeg meg selv, hvorfor i helvete skjøt jeg ikke haglladningen rett i skallen på hjorten?
    Den stod jo på kloss hold, og hadde sikkert stupt i smellen.

    Vi hadde i det minste hatt gode blodspor å følge.


     

     

    "Et ikke avfyrt skudd er et skudd man ikke trenger å angre på", - en setning alle jegere får inn med teskje under jegeropplæringen.

    Men...du kan ikke forestille deg hvor mye jeg angrer på at jeg ikke skjøt hjorten med hagleløpet.
    Men samtidig vet jeg at jaktforskriften er klar og tydelig på at hagle ikke er tillatt til hjortejakt. Og der og da vurderte jeg det riktig, for jeg visste faktisk ikke hvor skadet kolla var før ekvipasjen fortalte om påkjørselen.

     


    Stikkord:
    Les mer i arkivet » Juni 2016 » Mai 2016 » April 2016
    hits