hits
  • Forside
  • Add meg
  • Skottland 2012
  • Viltkamera
  • #HekLaduK
  • 0

    20 år som jeger

    🎉20år som jeger🎉

    Jaktsesongen ble avsluttet lille julaften. Jeg sitter og blar i bilder.
    Bildene viser en brøkdel av årets opplevelser i skogen. Mage følelser og opplevelser kan aldri fanges i et bilde.
    Det var en litt spesiell sesong i år.
    Et slags jubileum.
    Jegerprøven min ble avlagt i 1997. Og ja, jeg føler meg egentlig litt gammel, da mange av dagens insta-jegere, huntresser og prostaffere med selfiestick faktisk ble født på 90-tallet 😀

    Jubileumsesongen 2017 har vært innholdsrik og gitt meg opplevelser av høy kvalitet.
    Hjort, samt flere villsvin 🐗 og toppet med debut på rådyr👌

    Det har vært en lang reise, og man får nye perspektiv for hvert år som går.
    Når man er jeger i fra tenårene til slutten av tjueåra er fokuset helt annerledes, nesetippen ofte kort. All inn. Jakt, jakt, jakt. Kun jakt. Lopper i blodet.
    Den gang da. Heldigvis.

    Det skjer noe når man modnes som jeger. Kvalitet, opplevelser og ny kultur og dens impulser står høyere enn antall fellinger og timer i øsende regnvær.
    Du blir mer selektiv i dine avgjørelser, du tenker mer på moral og etikk enn statistikk.
    Tvilen kommer viltet til gode. Det kommer flere muligheter, ja, for det vet du av erfaring.

    Du blir mer opptatt av optimalt jaktutstyr, f.eks optikk og ammunisjon. Du velger det beste, av erfaring, ikke impuls.

    Du har sneket deg inn på flere hundretalls hjort, noen har blitt med hjem, mange har fått en ny sjanse.
    For meg er det viktig å spre erfaring og interesse. Sunn interesse der moral og respekt for viltet kommer først. Dette gjelder både selve jaktutøvelsen og etterpå. Bilder og tekst som viser takknemlighet, fremfor grådighet og likegyldighet.

    Jeg håper å kanskje inspirere unge jegere til å gå de ekstra kilometerne opp i fjellet for å oppleve hva jakt virkelig handler om.
    Jakt handler om et jævla slit, men et vakkert slit, bratte og glatte fjell, våte tunge og seige myrdrag, goretex-føre, svette luer, våte hansker og nydelig viltkjøtt.

    Heldigvis er det nå romjulsfredning og enda lenge til neste høst. Takk og lov.

    Det er nå god tid til å gjøre andre ting. F.eks optimalisere egne ferdigheter. Kanskje trene mot og skyte jaktfelt, trene, og trene enda mer. Både skyteferdigheter og fysisk helse.
    Lange skiturer i fjell og mark. Nyte natur helt uten gevær. Tar gjerne med kamera og lar gevær ligge hjemme.

    Jegerlivet handler om å utforske, vokse og utvikle. Perfeksjonere og lære nye ting.

    Man blir trolig aldri utlært som jeger, da må man i såfall jakte adskillig lengre enn i tjue år ☺

    0

    Villsvinfeber i Koszalin

    Polen, mange tenker på polen som et litt kjedelig, trist og grått land.
    Men særlig lenger unna sannheten går det altså ikke an å komme.

    Polen er det jeg vil kalle et fantastisk land, store landbruksareal , flotte veier, og natur. Og det var naturen, de store eike og bøkeskogene som skulle være rammen rundt denne turen.

    Inni eikeskogene finner vi det jeg uten tvil vil kalle for det tøffeste og mest sjarmerende viltet. Tøff i trynet og lynrask i bevegelsene. 
    Villsvinet.

    To dager med action ventet.
    Og forberedelsene startet for lenge siden med innkjøp av det ultimate allroundkikkertsiktet, Zeiss Victory V8 1.1-8x30 og montering av A-TEC sin nye munningsbrems.
    Riflevalget ble Sako Finnlight i kal .308win , den børsa har jeg faktisk felt en grisestor Keiler med før, den gang i Kroatia.
    Patronene (flertall) var av typen Sako Superhammerhead 150grain.
    Den går styggpresist i min rifle, og har god effekt i villsvinet.

    Slik er ofte utsikten fra en vanlig post på drivjakt i Polen. Det skjer fort, veldig fort. Men det hender at det ikke skjer noe som helst også.

    Nydelige høstfarger, og det var like før grisetoget kom utpå, men de vinklet av rett foran meg. Her var både jeger og munningsbremsen klar for ildgivning. Men måtte nøye oss med å høre grisene.

    Super post, men desverre, postene som er som snytt ut av Villsvinfeberfilmene er ikke nødvendigvis de beste. Men du får følelsen av å være i skikkelig villsvinbiotop.

    Så skjer det, jeg står på århundredets trangeste post, veien er like bred som tre mellomstore villsvin i bredden. Og der kom det to stk überlaüfere i god fart.

    Idet den første grisen bykser inn på veien går skuddet, ladegrepet går på innstinkt, og gris nummer to får skuddet omtrent samtidig som den første når bakken.

    Og da var min første doublé på villsvin et faktum.
    Men det viktigste her er som vanlig at grisene stupte uten å vite hva som skjedde. På drivjakt er det en stor fordel med trening i forkant. Du må kjenne riflen, og den må passe deg perfekt. Samtidig gir skudd rett bak øret knall og fall.

    Etter vekslende vær og actionfylte drev gjorde det godt med innlagt matpause, god suppe med brød, cola og noen dessertkaker som smakte likt alle ihop.

    Det var mye rådyr i terrenget. Geiter og killinger var lov å felle. Jeg hadde aldri skutt rådyr før, så nå var jeg veldig innstilt på å debutere på ny art.  Men for en som ikke er vant til rådyr er det liten forskjell på rågeit og råbukk uten gevir.
    Jeg så et rådyr komme sprettende, justerte opp på 3-4 i forstørrelse, og så ingen antydning til bukketegn.
    Og resten gikk som det gikk.

    Denne turen til Polen vil jeg trolig aldri glemme.

    Takk for turen !

    Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017